søndag 30. november 2014

Om Klemmetsmess og vintersia og fundering om julekalender

Å trur du, Hanna, nå som 2014-jubelåret lakker mot slutten og primstaven er snudd tel vintersia med vått på, og Klemmetsmess har vært og oppi Eineåsen ligger det et ørende lite tynt hvitt snølag og ligner på jul - vi sku itte tenke på å lage en julekalender da?


Vi kunne skrive om åssen jula var før i tia - i 1814 og deromkring, og om de viktige dagene på primstaven nå i adventstia, og om alt en må huse på og passe seg for, og om slikt vi Søstrene driver på med oppi stua vår, vi som fortsatt har advent og jul på gamlemåten.

For det er stor forskjell fra før i tia. For eksempel det med Klemetsmesse, 23. november, minnedagen til den hellige pave Klemens den første, biskop i Roma. Klemmet kirkebygger blir'n kalt og er skytshelgen for steinhoggere og sjøfarere, marmorarbeidere, hattemakere og for unger.

Etter Klemmetsmess, da sku'n klemme og knipe og klype og spare på maten, for at unga riktig sku kjenne forskjell når endelig jula kom. Sånn står det å lese ifra Bratsberg amt i Norges Land og Folk, fra 1885: "Navnet «Klemet» satte man i forbindelse med «at klemme», «klype» og kaldte ham derfor Klemet klyp i fu; thi nu, sagde man, maatte man begynde at knibe paa maden for børnene, paa det at de skulde skjønne desmere paa julekosten." 

Vi har det sånn enda, vi Søstrene, for a Hanna er så streng atte. Så det blir itte no prøvesmaking ta julemat og julekaker og julegodter oppi Eineåsen før jula ringes inn klokka fem på julaften. Men å trur du Hanna, når vi itte får julegodter, en slags Søstrene på Værket 1814-julekalender kunne vi vel ihvertfall lage?

tirsdag 18. november 2014

November, for to hundre år siden

November 1814 - i løpet av tre uker bygges det nye Norge, leser vi i en fin artikkel i Aftenposten i dag 18. november - på dagen 200 år siden den nye regjeringen ble formelt utnevnt med Peder Anker som Norges første statsminister og svigersønnen hans grev Herman Wedel-Jarslberg som finansminister. Det var travle uker, leser vi, med møter, mottagelser og middager, salutter og gudstjenester, ball hos Peder Anker på Bogstad, og ball i Paleet med 500 gjester. Jeg tenker nok Karl Johan og sønnen hans Oscar var temmelig slitne da de dro hjem til Stockholm 29. november.

"4.11: Stortinget vedtar en ny, unionstilpasset grunnlov og velger Sveriges kong Karl XIII til ny konge.

7.11: Grev Herman Wedel Jarlsberg leder Stortingets delegasjon til Frederikshald og meddeler kronprins Karl Johan utfallet av kongevalget.

9.11: Den svenske kronprinsen og hans sønn, arveprins Oscar, gjør inntog i Christiana i fakkellys, hylles med 27 skudd fra Akershus festning og mottas av stortingspresident Koren Christie og regjeringsrådet.

10.11: Kronprinsen taler forsonende til Stortinget, leverer kongens skriftlig ed mens tingmennene avlegger troskapsed til kongen og konstitusjonen. Kronprinsen holder mottagelse, i kongeboligen Paleet, for hovedstadens elite.

11.11: Svenske grev Hans Henrik von Essen utnevnes til stattholder (visekonge) i Norge.

13.11: Festgudstjeneste for unionen i landets kirker

14.11: Middag for kronprinsen på Bogstad.

17.11: Kronprinsen holder ball i Paleet med 500 gjester.

18.11: Formell utnevning av den nye, norske regjeringen.

26.11: Det ekstraordinære Stortinget, som trådte sammen 7.10, oppløses.

27.11: Den nye regjeringen trer sammen.

28.11: Stort ball på Bogstad gård for kronprinsen og hans hoff.

29.11: Det kongelige følge reiser tilbake til Stockholm."

I 1814 var det nok snø i slutten av november og gjestene fra Christiania kom med hest og slede, godt innpakket i tykke ulveskinnspelser med fakler og dombjeller gjennom vintermørk skog til ball på eventyrgullslott Bogstad. Åh, der skulle jeg gjerne vært for 200 år siden!

Den gyldne gården i Sørkedalen: Bogstad Gård ligger vakkert til rett ved Bogstadvannet. Foto: Ikke oplyst

Bilde: Bogstad fra skjerioslo

mandag 17. november 2014

18. november 1814 - Regjeringen er klar

I 1814 var det Kongen som bestemte hvem som skulle sitte i regjeringen. Tenk om det hadde vært Kong Harald og Dronning Sonja som hadde bestemt det samme i dag ... ! Å nei, nå er det blitt andre tider. Nå er det partiet/partiene som får flest stemmer i Stortinget som avgjør hvem som skal lage regjering. Men i 1814 var dette Kongens egen oppgave. Selv om Carl Johan bare var Kronprins, var det han som bestemte hvem som skulle få plass i den første norske regjeringen.

De to viktigste ministrene hadde begge sterk tilknytning til Bærum. Først var det greve og godseier Herman Wedel Jarlsberg. Han ble finansmniser og fikk dermed den vanskelige oppgaven å få orden på økonomien i den skakkjørte, nye nasjonen. Wedel Jarlsberg hadde stor politisk oversikt og ble en ledende skikkelse i Christiania. Det ble sagt om Wedel Jarlsberg at han ikke bar nag til folk. Det betyr at han fort tilga folk det de hadde vurdert eller gjort feil. Derfor var det mange ulike mennesker som stolte på ham. Selv hadde han vært ganske ensom og utskjelt på Eidsvoll fordi han tilhørte Unionspartiet. Men etterpå jobbet han  mye sammen med tidligere motstandere fra Selvstendighetspartiet. Carl Johan lyttet også heldigvis til rådene hans. Herman Wedel Jarlsberg ble så sentral som finansminister at regjeringen ble kalt det første Wedel-minsteriet.

Og selveste statsministeren? Det var ble Peder Anker, svigerfaren til grev Herman Wedel Jarlsberg. Det er kanskje mange som husker at Peder Anker i 1814 ikke bare eide Bærus Jernverk, men bl.a. også strandstedet Sandvigen, Haslom- og Tønnum kirker. Det sies at han ble statsminister noe motvillig, han syntes kanskje at han begynte å bli gammel? Men statsminister ble han og dermed sjef for den norske statsrådsavdelingen i Stockholm.
Mange i Bærum vet at Peder Anker pleide å bo på det staselige Bogstad gods, på Christiania-siden av Bogstadvannet. Det ble sagt at Peder Anker talte Norges sak i Stockholm såpass intenst at Carl Johan en gang ga ham en ørefik.



Nå hadde Norge ikke bare en Grunnlov og et Storting. Vi hadde også fått en egen splitter ny regjering. En ny tid kunne begynne.

Kilde: Alnæs, K. 1814 Miraklenes år 
Bilde: Kopi av Peder Anker, Wikipedia

søndag 9. november 2014

9. november: Kronprinsen rir inn i Christiania

Søstera mi, hu Karine Mosedotten og je hadde vandra hele veien inn tel Chrestiania denne dagen da sjølveste kronprins Karl Johan skulle komme ridendes inn i byen. Mye folk var samla i gatene, militære, håndverkere, mest fintfolk, men også noen slike som oss. Men det var lisså kaldt og mørkt og vått som det kan værra på akkurat denna tida av året.  Utrulig nok fant Karine og je oss en liten plass ganske nære Paleet nederst i Kvadraturen, der Kronprinsen skulle bo. Han hadde vært mye nedi Fredrikshald - altså Halden - mens Stortinget gjorde seg ferdi´ med denna 4.-november-grunnloven og valgte ny konge. Men flere folk var visstnok sendt avsted for å fortelle at nå var Norge klart til å bli sammen med Sverige. Det var greven sjøl - han Herman Wedel Jarlsberg som hadde gitt Karl Johan den gode meldinga.
Kronprinsen hadde itte vært sein om å komme seg avsted. Allerede neste dag hadde følget hans kommet tel Moss - og der hadde dem stelt i stand en durabelig fest til ære for´n. Kronprinsen hadde lært seg to setninger på norsk. Det gjorde stor løkke da han gikk rundt og spurte unge og gamle: "Er De gift"? Har De barn"?
Men itte før om kvelden onsdag den 9. november kom følget hans med hester og vogner nedover Ekebergåsen med lysende fakler i regnværet. Og da kanonene fra Akershus festning dundra utover Chrestiania med ni grufulle drønn, sto vi og grein i regnværet. Karine og je var altfor stivfrosne tel å vente på at dem svingte inn i Paleet. Da var vi allerede på vei mot Bærom og hytta vår på Eineåsen. Men vi trudde at vi aldri, aldri skulle værra med på noe liknende igjen.

mandag 3. november 2014

Den endrede Grunnloven, 4. november 1814

Den 4. november 1814 hadde det nye norske Stortinget sammen med svenske utsendinger diskutert seg fram til hvordan den nye Grunnloven skulle se ut. Hvorfor måtte Norge endre på den Grunnloven som var ferdig 17. mai 1814? Det var fordi vi nå måtte tilpasse oss Sverige. Men Stortinget fikk viljen sin på mange punkter. Et eksempel var at Carl Johan ønsket å ha adelige i Norge. Men nordmennene fikk beholde viljen sin om at det ikke skulle finnes adelige i Norge. Å være adelig betyr at du er utpekt av kongen til å tilhøre en krets rundt de kongelige, som regel med mye innflytelse og makt. Dette syntes de fleste nordmenn ikke var rettferdig.
Mange i Sverige syntes at Carl Johan skulle vært mye strengere mot nordmennene. Mange svensker mente at kronprinsen var for svak, noen mente til og med at Sverige burde ha fortsatt krigen for virkelig å vise hvem som var sterkest!
Hvorfor ville ikke Carl Johan dette? Mange tror at Carl Johan ønsket å bli en konge som kunne bli elsket av folket. Derfor ville han ikke fortsette den blodige krigen. Tilslutt ble da også svenskekongen valgt til norsk konge.
Snart skulle kronprins Carl Johan ri seiersbevisst inn i både Moss og selveste Christiania.

En helt ny tid var begynt. Fra å være et uselvstendig land under Danmark til et fritt og uavhengig land med egen konge, var vi nå i union med Sverige - med felles konge. Men Grunnlovens med sine demokratiske tanker? Den fikk vi beholde.


Unionen med Sverige varte til 1905. Men se det er en annen historie!

Bilde: Faksimilie av §1, i sin ordlyd fra november 1814 til 1905. «Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige, forenet med Sverige under een Konge. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk» Fra et trykk fra den 10. november 1814. Fra Wikipedia.