Søstera mi, hu Karine Mosedotten og je hadde vandra hele veien inn tel Chrestiania denne dagen da sjølveste kronprins Karl Johan skulle komme ridendes inn i byen. Mye folk var samla i gatene, militære, håndverkere, mest fintfolk, men også noen slike som oss. Men det var lisså kaldt og mørkt og vått som det kan værra på akkurat denna tida av året. Utrulig nok fant Karine og je oss en liten plass ganske nære Paleet nederst i Kvadraturen, der Kronprinsen skulle bo. Han hadde vært mye nedi Fredrikshald - altså Halden - mens Stortinget gjorde seg ferdi´ med denna 4.-november-grunnloven og valgte ny konge. Men flere folk var visstnok sendt avsted for å fortelle at nå var Norge klart til å bli sammen med Sverige. Det var greven sjøl - han Herman Wedel Jarlsberg som hadde gitt Karl Johan den gode meldinga.
Kronprinsen hadde itte vært sein om å komme seg avsted. Allerede neste dag hadde følget hans kommet tel Moss - og der hadde dem stelt i stand en durabelig fest til ære for´n. Kronprinsen hadde lært seg to setninger på norsk. Det gjorde stor løkke da han gikk rundt og spurte unge og gamle: "Er De gift"? Har De barn"?
Men itte før om kvelden onsdag den 9. november kom følget hans med hester og vogner nedover Ekebergåsen med lysende fakler i regnværet. Og da kanonene fra Akershus festning dundra utover Chrestiania med ni grufulle drønn, sto vi og grein i regnværet. Karine og je var altfor stivfrosne tel å vente på at dem svingte inn i Paleet. Da var vi allerede på vei mot Bærom og hytta vår på Eineåsen. Men vi trudde at vi aldri, aldri skulle værra med på noe liknende igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar