Å trur du, Hanna, nå som 2014-jubelåret lakker mot slutten og primstaven er snudd tel vintersia med vått på, og Klemmetsmess har vært og oppi Eineåsen ligger det et ørende lite tynt hvitt snølag og ligner på jul - vi sku itte tenke på å lage en julekalender da?Vi kunne skrive om åssen jula var før i tia - i 1814 og deromkring, og om de viktige dagene på primstaven nå i adventstia, og om alt en må huse på og passe seg for, og om slikt vi Søstrene driver på med oppi stua vår, vi som fortsatt har advent og jul på gamlemåten.
For det er stor forskjell fra før i tia. For eksempel det med Klemetsmesse, 23. november, minnedagen til den hellige pave Klemens den første, biskop i Roma. Klemmet kirkebygger blir'n kalt og er skytshelgen for steinhoggere og sjøfarere, marmorarbeidere, hattemakere og for unger.
Etter Klemmetsmess, da sku'n klemme og knipe og klype og spare på maten, for at unga riktig sku kjenne forskjell når endelig jula kom. Sånn står det å lese ifra Bratsberg amt i Norges Land og Folk, fra 1885: "Navnet «Klemet» satte man i forbindelse med «at klemme», «klype» og kaldte ham derfor Klemet klyp i fu; thi nu, sagde man, maatte man begynde at knibe paa maden for børnene, paa det at de skulde skjønne desmere paa julekosten."
Vi har det sånn enda, vi Søstrene, for a Hanna er så streng atte. Så det blir itte no prøvesmaking ta julemat og julekaker og julegodter oppi Eineåsen før jula ringes inn klokka fem på julaften. Men å trur du Hanna, når vi itte får julegodter, en slags Søstrene på Værket 1814-julekalender kunne vi vel ihvertfall lage?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar