Det var viktig for alle på Stortinget i hvilken rekkefølge tingene skjedde. Som vi husker fra Eidsvoll ble Grunnloven laget først, og etter det ble kongen valgt. Dette er en rekkefølge som gjør at også kongen må følge Grunnloven i landet.
Det var annerledes i Christiania i oktober 1814. Svenskene krevde at det norske Stortinget skulle akseptere svenskekongen som norsk konge. Bare slik kunne arbeidet med å forandre Grunnloven fortsette, mente de. Situasjonen var så presset at svenskene erklærte at de var villige til å fortsette den krigen som vi nå hadde våpenhvile fra. De fleste på Stortinget tenkte derfor at det ikke var noen annen løsning enn å akseptere svenskekongen straks. De var klare til å "bite i det sure eplet". Inntil en smart kar i fra Moss, kjøpmann Iver Holter, kom på en lur løsning: Han foreslo at Stortinget skulle bestemme at Norge ville gå i union med Sverige, men utsette å velge kongen. Denne mellomløsningen ble en god løsning. Svenske utsendinger kom inn i Stortingssalen og takket høytidelig for avgjørelsen. Dermed hadde Stortinget, under press, bestemt at vi skulle gå i union med Sverige. Men Stortinget beholdt mye av sin makt over hvordan Grunnloven skulle bli - inntil svenskekongen ble valgt.
Kilder: Alnæs, K. 1814 Miraklenes år
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar