Hvis vi gikk litt nærmere – hvem ville vi se? Jo, vi ville se flere regjeringsmedlemmer. Og vi ville se en sliten, opprørt konge som ikke er konge lenger. Stortinget inne i Christiania hadde godtatt at han trakk seg tilbake. Dette var akkurat hva Christian Frederik tidligere hadde lovet i et brev til Carl Johan: ”Jeg forlater landet straks Stortinget har godkjent at jeg fraskriver meg kronen”. Christian Frederik hadde vært nøye med at man ikke skulle velge den nye kongen med en gang, men at Stortinget måtte sikres myndighet. Christian Frederik støttet seg ned mot armen til Christian Magnus Falsen – ”Grunnlovens far”. Litt tidligere på kvelden skulle Niels Treschow holde avskjedstale for Christian Frederik, men han fikk ikke fram et eneste ord sies det. En som het biskop Bech måtte derfor fullføre talen. Christian Frederik prøvde å svare på talen, men gråt nesten hele tiden.
Det tok tid før Christian Frederik kom seg ut av landet. Båten lå værfast både ved Jeløya, ved Larkollen og i Stavern – som den gang het Frederiksvern. Han rakk også å få med seg nyheten fra Christiania om at Unionen med Sverige var godtatt. Nå var alle slag tapt. Den 26. oktober seilte han med orlogsskipet ”Bornholm” hjem til Danmark. Men det ble skutt med salutt både fra Frederiksvern og fra selve skipet Bornholm. En eventyrlig og viktig historie var nå slutt.
Kilde: Alnæs, K: 1814 Miraklenes år.
MiraBilde: Johann Senn, "Norske Nationale Klædesdragter", utgitt i København 1812-1815. "En til Staden Bergen fra Fogderiet Senjen, i Norlands Amt, indlöbende Jagt." Fra Digitalt Museum.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar