Sandvika 1814

Tegningen under er fra Sandvika, ikke så lenge etter 1814! Det er ganske stor forskjell fra nå, vil jeg si. I 1814 het Sandvika Ladestedet Sandvigen. Da var det 100 mennesker som bodde der, det var rundt 20 hus og en liten havn. Nå bor det 10 000 mennesker i Sandvika. Et ladested er egentlig en lasteplass, et lite tettsted med havn hvor beboerne hadde lov - privilegium - til å lade, altså drive med utførsel, og losse varer, altså drive med innførsel av varer, og drive handel. Ladestedene handlet mest med trelast, men i Ladestedet Sandvigen var det jern og jernmalm til og fra Bærums Jernverk som ble ladet og losset.

Til havnen i Ladestedet Sandvigen kom det seilskuter, jakter eller jægter som den under, lastet med jernmalm fra Sørlandet. Jernmalmen ble dratt med hest til jernverket Bærums Verk. Fra Verket kom det fsvarte jernovner og andre ting av jern som ble sendt med båter fra Sandvigen og ut i verden, for eksempel til Danmark og England. Om vinteren var det is på fjorden. Da var havna stengt og alle båtene lå på land. Da ble det brøytet vei for hester og sleder over isen til Christiania. Og vinterhavnen til Christiania var helt ute ved Drøbak.

I Ladestedet Sandvigen bodde det seks sjømenn og tre jægteskippere. En av sjømennene, Søren Hansen, var bare 15 år.  En av skipperene hadde en sønn som het Andreas Christensen Ramstad. Han var 11 år og hadde nok vært med faren sin i båten mange ganger. En av sjømennene het Andres Christensen. Han var ikke konfirmert enda han var 25 år. Kanskje han ikke hadde lært seg å lese. Da fikk man jo ikke bli konfirmert.

Det viktigste huset i Ladestedet Sandvigen i 1814 var Malmskrivergården. Huset ligger der enda. Der bodde malmskriver Peder Ellingsen Westbye sammen med sin kone, sønnene Peder Christian på 22 og Jens William på 15 og tjenestejenta Karen på 22. Jobben til malmskriveren var å holde oversikt over malmen som skulle til Bærums Jernverk og jern og ovner som kom fra verket og skulle sendes med skip ut i verden. Malmskriver Westbye jobbet for den rike godseier Peder Anker på Bogstad. Han eide mye av Bærum, blant annet Bærums Verk, Sandvika, Haslum kirke og Tanum kirke. Det var han som fikk laget Ankerveien og som ble Norges første statsminister.

Gjennom Sandvigen gikk Den drammenske kongevei mot Asker og Drammen. Nå heter den veien E18. I 1814 var veien smal og svingete og humpete og sølete. I Sandvigen gikk den over to broer. Begge var av tre. Den ene var Rønne bro over Rønne elv - den vesle elva som renner ut fra Engervannet. Den andre var Løkke bro over Sandvikselva. Før het elva Løxa. Det betyr Lakseelva. Fra Sandvigen gikk også Malmveien opp Evjebakkene og videre til Bærums Verk. Det var den veien hestene dro de tunge lassene med malm og jern.

I Sandvigen bodde det også noen strandsittere og fiskere og en smed med familiene sine. Det var ikke en eneste butikk der i 1814, men det tre skomakere.

I et av skomakerhusene bodde Marie Tøgesdatter på 10 år sammen med faren som var skomaker Tøge Nilssøn 47 år, moren Kari Christophersdatter 49 år og læredrengen Christopher Mathierssønn på 19 år. Skal tro om de bodde der hvor skomakeren i Sandvika holder til nå? Det huset var der ihvertfall i 1814.

Kartet over er litt av et større kart som ble tegnet av en prest i 1790. Han tegnet det etter hukommelsen, men han fikk med både det lille tettstedet Sandvig som altså er Sandvika, veien mot Asker som krysser de to elvene og vegen til Bærums Verk.

Bilder: Sandvika sett fra Kalvøya: litografi av Johan Fredrik Eckersberg. Den kan kanskje ha blitt laget mellom 1848 og 1870, for da holdt Eckersberg til i Sandvika om sommeren. Han døde i Sandvika i 1870.
Båten: "En til Staden Bergen fra Fogderiet Senjen, i Norlands Amt, indlöbende Jagt." Johann Senn, fra "Norske Nationale Klædesdragter", utgitt i København 1812-1815. Fra Digitalt Museum.
Malmskrivergården i Sandvika: Fra Digitalt Museum.
Kart: Utsnitt av "Plan af egnen omkring Christiania", tegnet av presten I. N. Wilse i 1790, fra wikimedia commons. Hele kartet er her.