Kieltraktaten 14. januar

I natt er det akkurat 200 år siden kong Fredrik 6. av Danmark-Norge skrev under på Kieltraktaten, den avtalen hvor han gikk med på å gi fra seg Norge til den svenske kongen, og som liksom er starten på alt som skjedde i Mirakelåret. Norge skulle ikke være dansk lenger, etter 434 år i union med Danmark, men skulle "danne et Kongerige forenet med det Svenske".

 "Vi Fredrik den Sjette, af Guds Naade Konge" står det først i traktaten.  Her på Stortingets nettutstilling kan du lese mer. 

I 1814 hadde det vært krig i Europa i mange år, helt siden keiser Napoleon av Frankrike gikk over Alpene med hæren sin i 1800. I 1807 sluttet Danmark-Norge seg til Napoleon, etter at England hadde angrepet Danmark, tatt den danske krigsflåten og satt fyr på København.

Så fikk Sverige ny kronprins. Kong Karl II var gammel og syk og greide ikke lenger å styre landet. I 1810 ble den franske generalen Jean-Baptiste Bernadotte svensk kronprins. Et fint nytt svensk navn fikk han også: Karl Johan. Man skulle jo trodd at en fransk general skulle vært på parti med sin tidligere keiser. Men i 1813 gikk Sverige mot Napoleon sammen med Storbritania, Russland, Preussen og Østerrike, Spania og Portugal.

Sånn så Europa ut i 1814.  I et stort slag ved Leipzig fra 16. til 19. oktober slo Karl Johan Napoleons styrker. Det var et fryktelig slag og et av de verste under Napoleonskrigene. Vanligvis falt ikke mer enn 5 % av soldatene i et slag, mens i Leipzig døde rundt 130 000 soldater, mer enn en tredjedel. Etter seieren i Leipzig dro Karl Johan nordover for å ta Danmark-Norge. 15. desember ble det våpenstillstand og fredsforhandlinger i Kiel, og så ble Kieltraktaten undertegnet. Den traktaten ble det aldri noe av.

På tegningen "The Allied Bakers" som ble laget av Georg Cruikshank i 1814 holder stormaktene på å skyfle Napoleon inn i en bakerovn. Karl Johan er lengst til venstre. Hvis du trykker her kan du se hvem de andre er og hva de sier. 

Bilder: Kieltraktaten er fra Kiels by- og sjøfartsmuseums jubileumsutstilling, via Riksarkivet i Stockholm. Kart på et kart utgitt av den amerikanske forleggeren Matthew Carey, herfra.