I 1814 måtte man sende beskjeder med brev. Brevene ble fraktet med postryttere i stafett. Postbrytterne hadde horn for å varsle når de kom så neste rytter kunne gjøre seg klar.
Og for "at blæse udi Posthornene, at hvo som dem der maatte møde, skulle vide at lade dem Plads til at forbie passere, paa det at posten ey i saamaade skulle hindres eller Opholde". Unna vei, her kommer posten!
Og for "at blæse udi Posthornene, at hvo som dem der maatte møde, skulle vide at lade dem Plads til at forbie passere, paa det at posten ey i saamaade skulle hindres eller Opholde". Unna vei, her kommer posten!
Mot slutten av Napoleonskrigene ble det vanskelig å sende brev mellom Norge og Danmark. Da måtte posten smugles med båt forbi svenske og engelske vaktskip. Det kunne ta en måneds tid å få den frem, hvis den da i det hele tatt kom frem. Man kunne også sende en budbringer på hest, med hemmelige brev og beskjeder sydd inn inn i foret på vesten.
Kartet under viser postrutene i Norge i 1775, tegnet av postkontrollør Jens Schanche. Det var langt å ri posten fram! Den lille postrytteren oppe i hjørnet er fra kartet. Du ser ham kanskje under den røde teksten. Klikk frem kartet her og så to ganger til hvis du vil se større kart på lokalhistoriewiki.
Kartet under viser postrutene i Norge i 1775, tegnet av postkontrollør Jens Schanche. Det var langt å ri posten fram! Den lille postrytteren oppe i hjørnet er fra kartet. Du ser ham kanskje under den røde teksten. Klikk frem kartet her og så to ganger til hvis du vil se større kart på lokalhistoriewiki.
Kieltraktaten var undertegnet ved fire-tiden om morgenen 15. januar. Da måtte kong Fredrik skrive brev til fetteren sin Christian Fredrik som var stattholder i Norge og fortelle at han hadde gitt fra seg Norge til Sverige, og at fetteren fikk komme hjem til Danmark i en fart.
Nyheten nådde ikke frem til Christian Fredrik før om kvelden 24. januar. Da hadde kong Fredriks sendebud oberstløytnant Carl Rømer og en oppasser reiste i over en uke. De startet fra Danmark tidlig om morgenen 17. januar og kom frem sendt på kvelden 24. januar. Da hadde de reist både natt og dag, i storm og snø, på fryktelig føre og i sprengkulde, på sjøen over Storebælt og Øresund, med lukket vogn gjennom Skåne, og videre med slede til Christiania for å få nyheten fram. Og de hadde reiste fort, for de kom fram før de svenske kurerene!
Dagen etter stod det i en ekstrautgave av avisen Tiden: "Fred, Fred i Norden!" Mer fikk ikke folk vite den dagen. Men snart skulle det vise seg at Christian Fredrik absolutt ikke hadde tenkt å dra tilbake til Danmark!
Kart og postrytter: Postkontrollør Jens Schanche, 1775, lokalhistoriewiki.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar