I gammel tid var Store Oxenøen del av storgården Fornebu, sammen med Lille Oxenøen - Lilleøya - og Langodden og Rolfsøya. I middelalederen hørte Fornebu til Hovedøya kloster, senere til lagstolen i Christiania. Den store hovedbygningen ble visstnok bygget på slutten av 1700-tallet. Hva Fornebu betyr vet ingen sikkert. Kanskje det kommer fra Fornabu som betyr Fornis bosted eller fra Fornabuðir som betyr gamle boder. Kanskje det var boder til saltkoking på Fornis gård? Det ble ihvertfall kokt mye salt i området i gammel tid, for eksempel i saltbua på Saltbuvollen som vi klaller Sarbuvollen i dag.
I Folketellingen for Aker prestegjeld fra 1801 står det at det bodde 46 mennesker på Fornebu. Hans Ernst Sparre, 32 år, Premier lieut. ved agershuske dragon regiment var forpakter på gården. Han var ugift og hadde Magarete Sophie Wogn 42 år, Huus jomfrue, og Marte Mortensdatter 22 år, Tjeneste pige, til å hjelpe seg i huset. De var også ugifte. Skal tro om de tre bodde alene i den store hovedbygningen? Og om løytnantene Sparre og Müller var med i krigen mellom Norge og Sverige i 1814 - sammen med to soldater og en dragon som bodde på husmannsplassene? Når man leser gamle kilder finner man ofte flere spørsmål enn svar.
Det hørte fem husmannsplassser til gården, fire med jord. På en av plassene bodde det 13 mennesker. Flere av dem fikk Fattig penge som var datidens trygd: Ole Taraldsen 38 år, konen hans Olea Johannesdatter 40 år, og barna deres Johannes Olsen 16 år, Iver Olsen 14 år, Bærsvend Olsen 6 år, Ole Olsen 4 år, Nils Olsen 1 år, Ingeborg Olsdatter 8 år og morfar Johannes Bærsvendsen 70 år. I tillegg hadde Birthe Xstophersdatter 55 år Tilhold på plassen, hun var ugift og fikk fattigpenger. Tilhold hadde også soldat Embret Olsen 30 år, Inger Gulbrandsdatter 74 år som fikk fattigpenger og datteren hennes Anne Olsdatter 32 år som var ugift og Bestandig sygelig.
På en annen plass var Jon Halvorsen 44 år, Huusmand uden jord, gift med Birte Larsdatter 44 år, med barna Halvor Jonsen 13 år, Anne Jonsdatter 11 år, Marte Jonsdatter 9 år, Lars Jonsen 5 år og Jens Jonsen 2 år. Her bodde også Xsten Olsen 48 Tilholder Fattig penge, manden bestandig sygelig, yderste fattigdom, med konen Kari Johannesdatter 37 år, og barna Marte Xstensdatter 9 år, Johanne Xstensdatter 6 år og Ole Xstensen 3 år. Det var nok ikke bare godt å bo på Fornebulandet for to hundre år siden.
Det er synd vi vet så lite om husmannsplassene på Fornebu, hvordan det så ut der og hvordan det var på Storøygården i 1814. Nesten alt er vekk. Men vi vet litt om Lil Øya, den vesle plassen ytterst på Øxenøen, for første etasje av huset stod der visst allerede i 1750.
I 1801 var Jens Xstensen 56 Huusbonde, Bonde og gaardbruger på Lil Øya, gift med Birte Hansdatter 55, med barna Xsten Jensen på 26 år som var ugift, bodde hjemme og var soldat, Hans Jensen på 16, Xstopher Jensen 10, Xstine Jensdatter 22 og Birte Jensdatter på 13 år. I folketellingen er det mange navn som er forkortet med X, sånn som Lil Øyafamilien het Jens Kristensen, Kristen, Kristoffer, Kristian og Kristine.
I 1814 hadde vanlige folk etternavn etter far: Fars fornavn med -sønn eller -datter i tillegg. Barna fikk gjerne fornavn etter besteforeldre, oldeforeldre og kanskje tidligere avdøde ektefeller. Eldste sønn fikk ofte navn etter farfar. Hans sønn fikk etternavn etter far og fornavn etter farfar - annenhver gang Jon Halvorsen - Halvor Jonsen - Jon Halvorsen - ... Hadde familien gård kunne gårdsnavnet komme i tillegg, som Hans Jonsen Haslom. Eldste datter fikk ofte navn etter farmor, nesteldste sønn etter morfar, nesteldste datter etter mormor. Ingen barn fikk mors etternavn og mor beholdt sin fars navn med -datter når hun giftet seg. De "fine" hadde helt andre navn - ofte fra gamle adelsefamilier og stormenn - sånn om Sparre, Peder Anker, Kølle på Snarøen og grev Wedel-Jarlsberg. Det var ikke mange som het Olsen på Eidsvoll.
Nå er det naturreservat både på Lilleøya og Storøya. På Fornebulandet fins mange naturtyper som tørreng, hagmark, sivskog, våtmark ved sjøen, strandeng og forskjellig slags skog. Det er observert nesten 300 forskjellige fuglearter og rundt 700 plantearter! Det er masse insekter der også, og sikkert fisk og andre sjødyr - et fint sted å observere naturen og ta værvarsler.
Værtegn fra Bærum
Liggandes ny (maane) aa staaandes matroser. Og omvendt, staaandes (maane) og liggandes matroser. Hvis nymaanen staar, saa skal veiret bli rolig og godt saa matrosene kan ligge; men ved liggende ny, vil det bli storm og haardt veir, saa matroserne maa være oppe i arbeide.
Fugleværtegn
* Svalenes Flugt nær Jorden eller Vandet, betyder her som andensteds Regn, fordi de smaa Myg, som de fange da holder sig nedrig i Luften. (Eiker)* Setter måkene seg på marken om sommeren, venter de regn. Flyr de høyt, blir det vind.
* Hvis hakkespetten trommer høyt og lenge i gamle trær, går det mot regn.
* er gauken hes eller stammer når den galer, blir det regn og nordavind.
* Er kråka nesevis, kommer det uvær. (Spydeberg)
* Skjæreskrik varsler godvær.
* Kommer stæren tidlig, blir våren sen.
* Samlet stæren seg tidlig i flokk og reiste, ville høsten komme tidlig. (Lommedalen)
* Når lerka synger, er det tegn på godt vær. Jo høyere oppe i lufta den synger, desto bedre blir været. Synger den mens det regner, vil det klarne opp.
* Kommer spurven til gårds, blir det snø. (Elverum)
* Mye spurv i juleneket varsler godt år.
Korleis flyndra blei skeivkjefta, Møre og Romsdal
Jomfru Maria gjekk frammed strande.
Så såg ho ein fisk på kvite sande.
Så sa ho: "Å! - Du deilige fisk i vande!"
Så drog flyndra kjeften skeiv og hermde etter henne:
"Å! - Du deilige fisk i vande!"
Då blei jomfru Maria harm, og så sa ho:
"Gjev at kjeften din slik måtte stande!"
Og sidan har flyndra vori skeivkjefta.
For to hundre år siden var nok folk på Fornebu redde for utyske og styggedom under vann, for eksempel sjøormen, kjempeormen som lever i innsjøer og i havet. Sjøormer ble beskrevet av blant annet av prestene Erik Pontoppidan og Hans Egede på 1700-tallet. En kaptein fra Bærum så sjøorm i 1903 og det blir stadig sett sjøorm rundt i verden!
En Kjempestor Sjøorm, fra Budstikka 20. mai 1903
Pariserbladet «Matin» fortæller at Kaptein Torgersen på den norske tremaster «Emil Stang», som nylig kom til Havre, skal ha sett en kjempestor sjøorm på reisen fra Mobile til Havre. Ormen målte over 9 meter i lengde og var vel en halv meter tykk. Den var brunfarget og beveget seg på havets overflate knappe 3-4 favner fra skipet. Da kapteinen satte kurs mot den forsvant den imidletid i dypet og viste seg ikke senere.
Sjøormen og havhesten, Aust-Agder
Man fortæller, at der engang ved Stavanger var saa stor en Søe-Orm, at de troede den var en 1/4 Miil. Den omringede Staden, saa at Ingen kunde seile, enten ud paa Søen, eller komme ud af Søen. Som den lenge havde plaget Folket, gjorde de om sider en Bededag i Kirken; men ingen Rædning kunde erholdes førend paa den tredie Dag, da kom Havhesten, og man siger at den hørtes 3 Mile førend den kom. Den satte paa Ormen, og der blev saadant Slag, at hele Vigen uden for Byen blev kun Blod. Om sider tabte Ormen sit Liv, og ved Forraadnelsen fragav [den] sig en heftig Stank.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar