Skoler i Bærum: Tanum skole, ved Tønnomkjærka og steinen som synger

Tanumnavnet kommer av tun og heimr, Túnheimr, gården med gjerde rundt. med inngjerdet jord. Tanumgården er gammel, det er funnet ting i jorda fra steinalderen. I 1814 sa folk Tønnom. Da var gården delt i Søndre og Nordre Tanum med tre plasser, Tanumbråten, Lagerud og Holstkleiva - eller Jonasberget hvor skolen ligger. I 1801 bodde det 34 mennesker på Tanum, blant annet Birte Jansdatter, enke og Lægds lem på 73 år og Lars Halsteensen på 28 år som var Tjeneste dreng, Soldat og skræder. Tanumgårdene setret på Tanumvollen.

Ved kirken er det flere gravhauger fra eldre jernalder. Fire av dem er store, så Tanum var nok et politisk maktsenter og et sted hvor folk dyrket gamle guder i jernalder og vikingtid. Det er nok derfor kirken ble bygget akkurat der den ligger og viet til Jomfru Maria 9. mars en gang tidlig på 1100-tallet.

Sagnet om Tanum kirke, fra Bærum

Egentlig skulle kirken vært på ”Kirkehaugen” på Vøyen. Her var det tidligere en stor rund haug. En del byggematerialer var alt kjørt på plass, men en natt ble de flyttet opp til der hvor gården Kirkerud ligger nå. Heller ikke der skulle kirken ligge, for en natt senere ble materialene ført opp til Tanum, og der ble kirken bygget. Maktene greide ikke å bli enige om kirken skulle ligge nord-sør eller øst-vest. Derfor blir av og til hele kirken løftet rett opp i lufta og snudd nord-syd – og satt på plass igjen som den er nå. Det er spådd at kirken skal rase sammen og synke i jorda en første pinsedag, men hvilket år det skal skje vet ingen.  

I 1814 var det Peder Anker på Bogstad som eide Tanum kirke. Den var annekskirke for Vestre Bærum kirkesogn tilhørende Asker prestegjeld hvor Jacob Neumann var sogneprest. Til Tanum kom folk fra alle gårdene og plassene i Vestre Bærum, Bærums Verk og Lommedalen. Fra Bærums verk kom verkensfolket gående kølaveien over Belset, langs Lomma forbi Bryn, gjennom tunet på Wøien og over Kølabrua på Vøyenenga før de tok fatt på bakkene opp til kirken. Fra alle kanter kom folk, gående, fra Jaren og Butterud og Ringi, fra Sopelimkroken og over Tanumjordene, opp Haugskleiva og Tokerudkleiva, opp Åstadbakken og over Staversletta.

De fornemste satt i egne kirkebenker. Mannfolk på høyre og kvinner og barn på venstre side. Fattigfolk satt bak og hvor det falt seg. Etter gudstjenesten samlet folk seg på kjærkesletta for å å høre nyheter fra øverigheta. Her ekserserte dragonene. I 1810 fikk de uniformer av grått klede så de ikke skulle ses så godt i terrenget.
Her var det gapestokk og tremærr for avstraffelse av lokale bråkmakere og ulydige dragoner.

Her var det unger som løp og lekte, gråe hester på rad og rekke, kjerringer som sladra og ungdommer som fant seg kjærest. De fleste giftet seg innenfor kirkesognet, og bryllup var det beste og morsomste av alt. Brudesteinen, der bruden sto når hun skulle opp og ned fra hesten, ligger der enda. Hvis du hører godt etter kan du høre at det synger i den!
Steder å gå hvor folk gikk i 1814: Tanum kirke med kirkegården, kjærkesletta og Brudesteinen, styvinger, fereksla til Tanumvollen, Skustagata til Asker, kleiver, kirkeveier og kølaveien til Verket.

Bryllup i Bærum, Jacob Neumann, 1817-18
Aftenen før Brylluppet kommer gjerne Brudgommen, paa gammel nordisk Viis, i Brudehuset. De til Brylluppet innbudne Gjæster sende til samme Tid deres Tjenestepiger eller Døttre did med  Kurve, fulde af Brød, Hvedekager, eller endog Tærter og Sukkerbrød, samt Smør og flere Victualier, som Føræringer, der paa Bryllupsbordet den næste dag skal sættes frem og nydes. Disse Sendingspiger maa ved saadan Liilighed beværtes, og der bliver 
da gjerne samme Aften en foreløbende Lystighed i Brudehuset med Dands. Morgenen derpaa samles Gjæsterne, saa mange, som skal følge Brudeparret i Kirken, og efter en kort Beværtning gaaer Processionen for seg, enten til Hest eller i Kjærrer og Whisker, eller i Slæder med Bedemanden i Spidsen, efter ham de blæsende Musikantere, saa Brudeparret, og derefter Følget. 

Bryllup i Bærum, Tryggve T. Johnsrud etter Martin Sørensen Haug
Et slikt ridende brudefølge har været et vakkert syn. Kvinderne med blomstrete skaut, lavspænde sko, brystsølv og anden blinkende stas. Mændene i rundtrøier med blanke knapper, spændesko og helst myke svarte hatter, men også meget brukt, røde eller brune pikkhuver. Til yderligere opfriskning saaes kan hænde en kakse med flosshat, hvite knæbukser, blaa strømper og spændesko, rød eller blaa vest, rød eller blaa snipkjole med sølv- eller forgyldtye knapper. Kvinderne hadde som regel kastesjal, ofte i de forskjelligste farver. 

For hver ret som ble baaret frem paa bordet i bryllupsgaarden blev der ogsaa skudt, og spilt en slaat. I almindelighet blev der serveret en 5-7 retter mat. Ofte hændte det at gjesterne hadde pistoler med og skjøt under bordet mens de spiste. 

Bilder: Salmebok fra Åbo fra 13/1400-tallet, wikipedia. Brudesteinen - eget.  Brud - Ingeborg Andresdatter Gulsvig, som Brud 21/6 49, Adolph Tidemann. Brudepar- Joachim Frich : «Bryllupsdragt i Jørgenfjord i Søndmoer» 1845, begge wikipedia.