På skolen i Bærum i 1814 - del 2

Når du hadde blitt 8 år begynte du i andre klasse. Der skulle du gå i to år og lære å lese rent, skrive, begynne med regning og lære bibelhistorien.  

På side 20 i denne ABC-boken for jenter fra 1806 står det om to jenter som heter Trin og Boel. Kanskje de er søstre? Trin har stjålet et skjørt fra Boel. Far tar fram riset for å straffe Trin - ris på rumpa var vanlig i 1814. Trin løper til mor for å slippe, men mor syns hun må ta straffen sin. Nederst er det Bereth som sier at hun hater sladder. Ikke så lett å lese!

"Trin stjal et skjønt Skjørt fra kjøn Boel.

Lang Tid var det, før hun stod til, og kom

frem med det.  Nu toeg da Faer sit Riis

frem til Trin! aa! gjem dig hos Moer, tænkt

hun; og fløy som en Piil fra Faers Haand

til Moers Skjød.    Her er ei Skjul for en

skjelmsk Tøs. Jeg er, som Gud, kun Skjold

og Skjerm for det troe Barn;   men en

djærv Tyv og skjændig Skjelm maa vel

faae Straf — det er vel tjent Løn, sagde

Moer.

Syvende Øvelse med Børnene i to og tre Stavelser.

Bereth.  Jeg ha-der Slad-der og 

skyer hver Slad-der-qvin-de i Bøyg-den; 

thi saa-dan een er Bøyg-dens Pest — ik-ke 

sandt? Faer! Moer!"

Under her er side 20 i en norsk ABC fra 1815. Den passer bedre for gutta. Først er det tall og mengder og så handler det om alt man kan bruke korn og melk til.


"Ti. Tyve. Tretti. Fyrti. Femti. Sexti. Sytti. Aatti. Nitti. Hundrede. Par. Dusin. Tølvt. Snees.  

     Naar Korn males paa Qværnen, saa faaer man Meel. Man kan ogsaa male Gryn af Korn. Af Meel og Vand kan man bage Brød. Af Meel kan ogsaa koges Grød. Af Gryn lige-saa. Af Byg gjøres Malt. Af alt, Humle og Vand brygges Øl. Af Mælk faaes Fløde, Smør, Ost og Mysse. Af Myssen kan ogsaa koges Ost. Naar man saar Liinfrø i Jorden" 

I boken er det også lister over redskaper og yrker. Ganske annerledes enn det de fleste pappaer jobber med nå for tiden! Klikk her og her så kan du prøve å lese det med gotisk skrift. 

"Spade. Plov. Harv. Sigd. Jaa. Rive. Slæde. Vogn. Hegle. Kar-de. Rok. Væverstol. Sax. Naal. Syl. Hammer. Fiil. Tang. Kniv. Skede. Øxe. Skaft. Hovl. Sav. Bor. Slibesteen. Stige. Snor. Lod. Krid. 

Skrædder. Skomager. Væver. Farver. Hattemager. Tømmer-mand. Snedker. Muurmester. Glasmester. Teglbrænder. Kalk-brænder. Smed. Guldsmed. Kaab-bersmed. Dreier. Bødker. Kur-vemager. Pottemager. Glaspu-ster. Børstenbinder. Kammager. Sadelmager. Reebslager. Uhrma-ger. Bogtrykker. Bogbinder."  

ABC'en kunne være vanskelig å forstå, for det som sto der var mest på dansk. Og dansk var helt annerledes enn sånn som folk flest snakket med hverandre i Bærum i 1814. Det var mer som i disse ordtakene:

"Bikkjer å storfølk låkker aldri døra etter sei.

En ska itte skue fanten etter fillene og bikkjene på håra. 

A' fulle følk å bån får'n veta sanninga. 

De' er for seint å snyte sei når næsa er borte."

Hvis du hadde lært deg litt hoderegning kunne du kanskje greie å regne ut hvor mange skolebarn mellom 6 og 14 år det var i Bærum i 1814. Ihvertfall hvis du  brukte kuleramma. 

Altså: På Verksskolen på Bærums Verk gikk det 69 barn. På Verksskolen på Fossum gikk det rundt 70 barn. 

I de tre omgangsskolene var det fire distrikter med 20 roder med 354 barn fra gårder og husmannsplasser i Bærum. Og så var det en rode med barn fra syv gårder i Vestre Bærum som gikk på skolen i Asker, kanskje 15 eller 20 barn.

Det blir vel litt over 500? Nå for tiden er det mer enn 11 000 barneskolebarn og nesten 1600 på 8. trinn i ungdomsskolen i Bærum! På Bærums Verk skole går det ikke 69 barn, men 258. I Bærum bor det ikke litt under 3000 mennesker som i 1814, men over 117 000! Jammen har det skjedd mye på 200 år!

Bilder: Side 20 i Simon Kildals "Øvelse-Bog til Bogstav-Kjendskab, Rigtig-Staven og Ret-Læsning" 1806. Så side 20 fra "ABC af H. J. Grøgård Sogneprest i Vestremoland" fra 1815. Så er det ABC'en vår fra 1835 "Læse- og Declamasjons-Øvelser, samlet og udgiven af Ludvig Stoud Platou". Og her kan du bla i flere gamle ABC'er på nettet fra Høyskolen i Vestfold. Kuleramme fra Digitalt.Museum.