Skoler i Bærum: Montesorriskolen på Bæ'lleru, i Marcus Pløens store park

Det var kanskje Baldi som ryddet gården en gang i yngre jernalder, for Ballerud betyr Baldi sin rydningsgård. I 1814 sa folk Bæ'lleru. På Ballerud får du følelsen av å være på en gård, selv om husene ikke er de samme som for 200 år siden. I 1801 bodde det 11 mennesker på Ba'lleru: Det var Hans Jacob Sparre, 68 år, Huusbonde og Premier major ved agershuuske dragon regiment med kone, barn og barnebarn, en Tjeneste dreng og to Tjeneste piger. Majoren døde på Ballerud 1827, 97 år gammel, så han bodde nok på gården i 1814 også.

I 1814 var det stormannen Marcus Pløen som eide både Ballerud, Søndre Høvik - Hevik som folk sa - og en del av Nordre Høvik. Pløen var trelasthandler i Christiania og veldig rik. Han pleide å flytte ut på landet til Hevik om våren og bli boende til juletider i "Bærums første villa". Pløen fikk laget en stor romantisk park med inspirasjon fra England. På den tiden skulle parkene ligne på naturen, med stier som slynget seg gjennom landskapet mellom store trær og og busker i klynger og grønne plener, med dammer, kanaler og broer, fuglehus, lysthus og drivhus.

I 1772 sendte Peder Anker en liste over på planter på Bogstad til Christopher Hammer på Melbostad i Oppland som ville skrive en "Afhandling om Botaniske Haver og Gevæxthuuser". På listen er det 70 stauder, blant annet 12 forskjellige slags roser. Og på Lunden på Næs Jernverk hos Jacob Aall var det 52 forskjellige slags liljer! Noen av de gamle plantene kan vi finne i grøfter og veikanter, for eksempel akeleie som ble dyrket i klosterhagene på 1100-tallet og brukt til medisin, også i 1814. En legedomsplante som fantes på Peder Ankers liste fra Bogstad er "Nøkleblom aurikel Biørnøre Primula auricula 30 sorter" og "Nøkleblom vaarens Primula veris 10 sorter".

Blomsten kalles også Marianøkleblom, Maria nøklebånd og jomfru Maria nøklebånd. Marianøkleblom kunne låse opp mors liv ved fødsler, de elskendes hjerter, porten til himmerik, berget med skatter og binde villdyrs kjeft. Den kunne brukes til mye: til mat, i gamle dager spiste ungene den som godteri, den kunne lege mange slags sykdommer og plager, og særlig kvinneplager, den kunne hjelpe ved fødsler og i kjærlighet, holde uønskede gjester unna, gi deg tilbake skjønnhet og tapt unggdom, finne skjulte skatter og spå om årveksten. Langt ut på 1800-tallet plukket unge menn i Sverige marianøklebånd og leste en bønn når de skulle på frierferd: "Snälla jungfru Maria med dina nycklar små upplås Annas hjärta då jag ikväll ska sta och fria." 

Marianøkleblom
Det var en gang jomfru Maria satt i himmelen og sydde. I fanget hadde hun gullnøklene til himmelens port. Men rett som det  var så kom det en fugl, snappet til seg de gyldne nøklene og svingte seg opp i luften med dem. Det  var en svale, for det er den som flyr høyest av alle småfuglene. Svalen mistet nøklene. Men der de falt vokste det opp et gyldent nøkleknippe. Noen sier det  var englene som hentet nøklene tilbake. Men det var nok heller lerka. For når lerka letter for å synge, da flyr den bratt oppover og rett til himmels, og jubler høyt i sky! Det lærte den da den ga Maria nøklene tilbake. 

Marianøkleblombønner

Jomfru Maria, lån meg nøklene dine så jeg kan åpne lendene mine og og føde mitt barn. - Snille Maria med dine nøkler små, lås opp hennes hjerte nå, i kveld skal jeg i friing gå. - Luk for Ulve Tand og Biørne Tand, for Trold Quinde og alle som mine Kreature skade kan. - Jomfru Maria lån meg lås og nøkler for ulv og ulvetann, bjørn og bjørnetann. - Ta nøklen fra Jomfru Marias bånd, så springer sterkeste lås fra din hånd!

Ingen har fått så mange blomster oppkalt etter seg som jomfru Maria. Noen navn har legender om jomfrua som vandret på jorden og hvordan blomstene hjalp henne - som Marikåpe, Jomfru Marias fingerbøl - blåklokke,  Jomfru Maris sokkebånd - strandrør og Jomfru Marias gullsko - tiriltunge.

Jomfru Marias gullsko
Sagnet sier at jomfru Maria en gang satt oppe i himmelen og så ned på jorden. Da hørte hun et lite barn som gråt så sårt der nede. Hun skyndte seg ned for å finne det vesle, ulykkelige barnet. Og så fort sprang jomfru Maria at hun mistet skoene sine på veien. Hun sprang barføtt videre uten å bry seg om at hun skar seg på stein og stubb og spisse torner. Hun sprang til hun fant det vesle barnet og fikk trøstet det. Men der fotsporene hennes stod igjen i jorda, der grodde det opp fullt av små, gule blomster. Hver blomst så ut som en liten sko, og det er de blomstene vi den dag i dag kaller Maria Gullsko.

Mange Mariablomster kunne lege sykdommer og hadde magisk kraft: Marihånd - jomfru Marias Gullrokk - kunne hjelpe i kjærlighet, gjøre så kua ga mye melk og verne mot trollskap og styggedom. Den lille bregnen Marinøkkel kunne åpne både himmelens og livets port, røper hemmeligheter og hvis du tok den i munnen og blåste i en lås, så sprang den opp! Marikåpe - jomfru Marias kåpeblomst - leget sår og alle slags kvinneproblemer med bladene. Vanndråpene ga vakker hud, leget dårlige øyne og kunne forvandle jern til gull! Gulmauren - jomfru Marias sengehalm - lukter sterkt og beskyttet fødende kvinner, den ble lagt i sengehalmen mot lopper, skrømt og trollpakk, og i vogga så ikke trollkjerringer skulle ta den nyfødte og legge igjen en bytting. Soldugg - jomfru Marias tåregress - har slimdråper på bladene som skulle hjelpe mot alt ondt og mot vortet og liktorner, Marimjelle var godt beitegras som ga mye melk og gult smør, og Marigress vernet mot trolldom. 

Jomfru Maria og svalen, Asbjørnsen og Moe

Det var en gang en vakker sommerdag jomfru Maria satt og sydde ute i det grønne. Hun hadde lagt gullsaksen og det røde silkenøstet ved siden av seg; men rett som hun tok etter det, så var det borte. Hun lette og hun lette, og hun spurte alle trær og alle dyr, både fugl og fisk, om noen av dem hadde tatt nøstet og saksen; men de sa nei alle sammen, de hadde hverken sett det eller rørt det. Med det samme kom svalen flyvende forbi og kvitret:

"Gutter og jenter, 
gutter og jenter 
sitter på låven, 
kysses og klappes - - 
Jeg satt og så på, 
ja satt og så på!"

"Det er du som har tatt saksen og nøstet!" sa jomfru Maria; "for ingen annen vimser omkring som du, både høyt og lavt, rundt hus og hjem, under sky og himmel, og i den grønne eng!"

"Jomfru Maria skylder meg, skylder meg 
for saksen og silkenøstet," sa svalen.

"Tok jeg dem, tok jeg dem? 
Det er løgn, er det! 
det er det!

Er det sant, 
vil jeg synke i sjø! 
Gi nøstet satt i bringen 
og saksen i enden 
på den som tok dem, tok dem!"

"Selv sa du dommen," sa jomfru Maria, "og som du ville, skal du få det. Både nøste og saks skal du bære til merke, og om vinteren skal du ligge på bunnen av sjøer og tjern. Men fordi du løgster meg, enda du selv både løy og stjal, skal du bygge i ufred under tak og røst, og aldri komme på grønn gren."

Fra den dag flyver svalen om med den røde flekken etter silkenøstet i strupen og med saksen til stjert. Om høsten tumler den seg omkring mellom folket som arbeider på åkeren, og skyter seg ofte like inn på dem, som den ville ta farvel før den ga seg på langreis. Men den tenker ikke på å fare sydover; den skal til bunns og legge seg i vinterdvale i myrer og tjern, som jomfru Maria sa, og det gjør den vel også, dersom det er sant det folk forteller, at de finner den i hele klumper på vassbunnen.

Men svalen vil ikke være ved annet enn at den reiser bort med de andre fuglene om høsten; og det første en hører den om våren synger den:

"Om høsten når jeg reiser, 
er alle husene fulle; 
om våren når jeg kommer igjen, 
er alle husene tomme, 
hvert ett, hvert ett, hvert ett! 
For kjerringene susler og skusler det bort 
i skvitter og skvatter og spinnelønn, 
i skvitt - skvett - skvatt!"

Bilder: Fra Ballerud - eget. Rosa alba 'Suaveolens', fra Pierre-Joseph Redoutés bok Les Roses, publisert mellom 1817-24, fra skog og landskap.  Akeleie - Carl Axel Magnus Lindemann, Bilder ur Nordens flora. Marianøkleblom  og Jomfru Marias gullsko - Jakob Sturm: "Deutschlands Flora in Abbildungen", 1796. Maria og svalen - Th. Kittelsen.