22. september: midt imellom Mattis Lauvriver og høstjevngøgn

I går, den 21. september, var det Mattismess, minnedagen til apostelen Matteus, festum Mathei apostoli evangeliste. 
Matteus var han som skrev Matteusevangeliet, det første av evangeliene i Bibelen. På bilder er han ofte malt med englevinger. Før Matteus ble apostel og evangelist var han toller. Det var noe av det mest syndige noen kunne være på den tia. Det er nok derfor han ble vernehelgen for tollere og for folk som handterer penger - bankfolk, pengevekslere,
skattefuter, bokholdere, regnskapsførere og sikkerhetsvakter. Og for alkoholikere.

Primstavmerket denne dagen kan være en hest eller en støvel, for på denne tia kan høstbløyta være så ille at en ikke kan ta seg fram tørrskodd. Men ofte er merket ei øks, for Matteus ble drept for sin tro med ei øks. Øksa minner deg på lauvinga eller lauvonna, at du må hogge vinterfôr til ku og sau og geit. Rundt 1814 var det mange som drev med lauving. Å lauve vil si å hogge tynne kvister med grønne blader. Til det brukte du en spesiell krum kniv, en lauvkniv. Så buntet du kvistene sammen og tørka dem og bruke dem i tillegg til høy. Å sanke dyrefôr på den måten har folk drevet på med fra jernalderen, i mer enn tusen år!

Lauving var arbeid som unga måtte være med på. Var du så heldig å ha et styvingstre på gården - et kort tjukt tre med masse tynne greiner i toppen - da kunne du lett klatre opp i det og hogge av masse fint vinterfôr. Styvingstrærne ble høstet med noen års mellomrom. Mange gårder og plasser i Bærom hadde almestyvinger. I Asker var det mer askestyvinger, askekaller som de heter. Du kan styve både lind og rogn og bjørk, men ask og alm er best for de har så digre blader, og særlig alm for den gjør melka så god.

Men du skal skynte deg med styvinga, for på Mattis Lauvriverdagen kan det blåse så fælt at alt lauvet fyker av trærne og da kan det bli svelteforing til vinter'n. Her står det om styving og lauving. Og her har vi skrevet litt om almerstyvinger og askekaller.

I morra er det høstjevndøgn. Det betyr at natta og dagen er akkurat like lange. Fra nå og til sola snur på vintersolverv 21. desember blir natta bare lengre og lengre, så blir'n kortere og kortere, og på vårjevndøgn 20. mars er natt og dag like lange igjen.

Nå vokser ikke kornet mer. Og nå er bamsen tjukk og god og klar tel å legge seg i vinterhiet sitt. Særlig fru bamse er flink til å samle gress og mose så hiet skal bli mykt og godt, og særlig liker hun bjørnemose. Du skal ikke si bjørn, for da kan det hende han kommer og er arg. Det er bedre å bruke et noa-navn. Bamse Brakar er fint, eller Bamsefar, Go'far eller Breifot. Bjørn betyr forresten brun. Og vil du bli likeså sterk som en bjønn da skal du ta maur i brennevin og drikke. Det er mauren som gjør bamsen så sterk, for mauren kan løfte 50 ganger sin egen vekt, og bamsen er fryktelig glad i maur.

Bilder: Matteus fra Codex Aureus of Lorsch, år 778-820, wikimedia commons. Lauvkniv fra Digitalt miseum. Bjørnemose fra Flora Batava 1844 og Bamsen har Kittelsen malt, begge wikimedia commons.