Visen er fra før 1814 og er skrevet på gammelt Gudbrandsdalsmål så det er ikke så lett å skjønne alt sammen. Jeg har lest visen sikkert ti ganger, og enda er det mye jeg ikke skjønner. Sånn er det igrunnen med mye av det som ble skrevet både på dansk og på norske dialekter rundt 1814.
Det var dikteren, skolemannen og dialekt-ord-samleren Edvard Storm fra Vågå som skrev setervisen, antagelig rundt 1770. Han var visstnok den aller første som skrev dikt på en norsk dialekt. Dialekter - bygdemål - var det språket folk flest snakket rundt om i norske bygder i 1814, også i Bæromsbygda, selv om Bæromsmålet var ganske forskjellig fra Gudbrandsdalsmålet. Første gang visen sto på trykk var visst i en fransk visesamling i 1780. Retour à la maison d'hiver het den på fransk. Her kan du lese mer om Edvard Storm og under her er hele setervisen.
Heimreise fraa Sætern
Oss ha gjórt kaa gjærast skulle,
Ysta Óst aa kjinna Smør,
Naa staar att aa kløvja Øykjin,
Sætja Laas for Sæter-Dør.
Kórkjé finst dæ meire Føe
Hær for Heié heill for Krist',
Gla' æ oss, oss slæpp aat Bygden,
Meire gla æ Kué vist.
Farvæl Kve, som ofte gjórde
Bloutast Blómster-Seing 'pum me,
Ner e trøytt ve Høgst-Dags Leité
Ljøp aa sløingde me paa de;
Farvæl Sæl! mi kjære Stugu,
Som saa mangt mitt Arbei saag!
Montru du ou mærte nogo,
Ner Stakæillæin sjaa meg laag.
Farvæl Mark, som Fænæin gnaagaa,
Dær e gjætte mang ein Gong;
Farvæl Skóg, som ofte ljóma
Taa min Lu aa Stut aa Song!
Farvæl Hulder, som dær budde!
Fløt naa du ti Sæle inn;
Vinters Ti æ ilt aa liggje
Ute baa' for Vær aa Vind
Kom naa alt hær finst te Sætra,
Kom aa følg aat Bygden ne!
Heile Jóré æ naa ryugt,
Kaart eit Straa høyr' Fæna te;
Skónd døkk, Folkjé vænta heime,
Bufor-Læfsa vill døm haa:
Hær æ inkje meire gjæra;
Folk aa Fæna, læt oss gaa!
Bilde: Norske Folkelivsbilleder, 08 - En Aften ved Sæteren, Knud Bergslien 1858,
2 kommentarer:
Jeg har moret meg med å "oversette" visa:
Vi har gjort det gjøres skulle
Ysta Ost og kjerna smør
Nå står att å kløve hestene
Sette lås for Sæter-dør
Hverken fins det mere føde
Her for Heia hellig for Krist,
Glade er vi, vi slipper til Bygden,
Mere glad er Kua visst.
Farvel Kve som ofte gjorde
Bløtest Blomster-seng under meg
Når jeg trøtt ved middagstider
Løp og slengte meg på deg;
Farvel Seterhus! Min kjære stue,
Som så mangt mitt arbeid så.
Mon tro du merket noe
Når Stakkaren hos meg lå
Farvel Mark som feet gnaga
Der jeg gjette mang en gang;
Farvel Skog som ofte ljoma
Av min lur og horn og sang
Farvel Hulder, som der bodde!
Flytt nå du i selet inn;
Vinters tid er ille å ligge
Ute både for Vær og Vind
Kom nå alt som finnes til Sætra
Kom og følg til Bygden ned
Hele Jordet er nå rydda
Hvert et strå hører Feet til;
Skynd dere, Folket venter hjemme,
Bufar-lefsa vil dem ha.
Her er ikke mer å gjøre;
Folk og Fe la oss gå.
Når dyra kom ned fra setra, fikk de gå å beite på jordene hjemme. Avlingen var i hus, og det som vokste etter fikk dyrene gnage på.
Bufar-lefsa var nok ei lefse meg godsaker fra setra. Det ble feiret at en kom hjem.
AJM
Takk, det var strålende! Og oppklarende! Fin vise, ikke sant? Mye å lære om hvordan det var.
Legg inn en kommentar