Til seters - i Bærum

Bjørn Kåre Salvesen skriver:
Barn kjenner vanligvis ordet seter utifra eventyr og barnesanger, bl.a. fra sangen Å jeg vet en seter/med så mange gjeter/noen har en bjelle/når de går i fjellet o.s.v.
Men hva er en seter? I gamle dager - gjennom mange århundrer - hadde gårdene setre hvor kuene, sauene og geitene oppholdt seg ved sommerstid. Setrene var gjerne langt til skogs eller langt inne på fjellet, som det står om i barnesangen. På setra ble det laget ost og rømme av all melken, men også andre nyttige ting som neverkurver og treredskaper. Seterlivet var så viktig for gården at mange tradisjoner og fortellinger har festnet seg, f.eks. eventyrene og sagnene om underlige skapninger, slik som huldra.
Man dro til seters! Budeia og gjeterne dro opp på forsommeren. De var der gjerne til uti september, til Mikkelsmess, som var en grei regel, for da ble nettene for kalde for dyr og mennesker. I Østre Bærum hadde vi mange setre, som for eksempel Haslumseter, Løkebergseter, Gravsvollen, Østernseter og Eikssetra.
Vi hadde også setre i Vestre Bærum: Isivollen, Økriseter, Haugseter, Butterudseter, Tanumvollen, Stovivollen, Finneflaksetra, Steinlausseter og Knappnæring (det er Frognerseter). Det er ikke så mange setre som står den dag i dag, men Knappnæring står, og den er ved den blåmerka stien fra Kjaglidalen mot Sollihøgda. De aller fleste setrene er det bare bygningsrester igjen av, og enkelte steder kan du se grunnmuren ennå.

Altså, gå gjerne på oppdagelsesferd etter setrene. Det er spennnende!
Haslumseter var seter for gården Haslum, men også Ramstad, Nordby og kanskje enda flere andre kunne ha dyra sine der.



Selve seteren lå ca 100 meter nedenfor dagens Haslumseter skogskapell i retning Setertjern, et navn som taler sitt tydelige språk. På området ser man i dag tydelige rester av takstein i bakken.



Disse restene etter takstein ligger altså i bakken nedenfor skogskapellet.



Løkebergseter, seter for gården Løkeberg i Østre Bærum ligger omtrent 2 km syd for Tjæregravshøgda, og er ganske vanskelig å finne, fordi det ikke går sti inn dit.  Du ser enkelte bygningsreser, takstein og murstein.
Gravsvollen var seter for Grav går i Østre Bærum og ligger på Dølefjellet, det store fjellet som kneiser over Østernvannet. Det går ikke sti dit i dag. Gravsvollen ligger i høreavstand fra Haslumseter, det gjør også Eiksetra. Mellom disse gårdene kunne man blåse på lur eller andre insrumenter til hverandre. Eikssetra var seter for gården Eik i Østre Bærum (gården lå omtrent der Eiksmarka bibliotek ligger i dag) og lå på stikrysset  mellom den blåmerka stien mot Tjæregravshøgda og stien som kommer fra Østernvann. Det er ingen rester etter denne seteren, og den lå trolig der Eiksbakkhytta ligger i dag.

Østernseter - det var gården Østern sin seter. Østernvannet lå i gårdsskogen deres, og seterveien gikk fra Østern gård, opp til Østernvannet og passerte det på østsiden. Berget der kalles Huldreberget, og veien gikk videre mot Merraskallen, der setra lå. Det meste av seterveien gikk langs den blåmerka ruta som går fra Østernvannet, mot Abbortjern og Triungsvann. Rett før Abbortjern het det Myssmørberget, et navn som forteller om setringen.

Tekst og foto: Bjørn-Kåre Salvesen