10.april 1814, dagen det starta

Je er blitt fortalt at det var på dags dato - den 10. april - at alle deltagerne i Eidsvollforsamlinga hadde kommet seg fram fra Norges kriker og kroker, fra daler og fjellsider, til der alt skulle gå for seg. For en dag! Endelig var de kommet fram til Carsten Ankers hovedhus på Eidsvoll jernverk. For de fleste hadde sjølve reisa vært noe de kom til å huske hele livet sitt. Byborgere fra Bergen blei forskrekka over alt de kunne se på reisa: "Fattigdommen og skitten, de mange små, halvnakne barna og en mengde løse griser og hunder som fantes mang steder, overrasket oss meget, så vi ønsket bare å komme oss derfra hurtigst mulig", skreiv en grosserer Meltzer i dagboka si. Men ofte hadde de spist middager og hygget seg hos andre familier mens de var på reisefot. Hør bare hva sorenskriver Koren skreiv: "... her forblev jeg en Times Tid,  nød Kaffe, The og skjøn Musik på Klavereet af Madamen Bøyesen." Han koste seg nok fælt, han Koren.

Prins Christian Frederik - som planla å bli kongen i landet - tok i mot hver og en uttafor kjerka på Eidsvoll. Det var 1. påskedag, og aldri har vel stemninga vært større enn akkurat på denne påskedagen i kjerka på Eidsvoll?

Men, det gikk fort mot kvelden, og alle trengte et sted å bo. Det var rittmester Iver Elieson som sørga for at alle fikk seg et godt husvære. Det var sikkert veldig slitsomt å være Iver i disse dagene. Stort sett var gjestene fornøyde med rom og mat og vertskap: "Begge vare venlige, godmodige og for sine Gjæster omhyggelige Bønderfolk" skreiv Jacob Aall i dagboka si. Jacob Aall var eier av jernverket på Nes ved Tvedestrand. Men det hendte også at gjestene var misfornøyde. Frokostgrauten var for tynn eller flesket for harskt. For mange var det altfor lang vei fra der de bodde til Eidsvollsbygninga. For noen kunne det bli opptil seks timer tilsammen begge veier. Dessuten var det veldig strabasiøst å komma seg over elva Vorma med hest og vogn. Neida. Da klaga de te´n Iver om at de ville bo et bedre sted!

Peder Anker i fra Bogstad og svigersønnen, han grev Herman Wedel Jarlsberg, hadde med seg tjenere til Eidsvoll. Peder Anker - eieren av Bærums jernverk på denne tida - hadde ikke bare med den svenske tjeneren sin, men også sin egen konjakk. Så snill og grei som han Peder Anker kunne værra, blei det nok mer populært med det siste! På en gård som het "Smedbakken" bodde folk som  holdt med det som blei kalt "Svenskepartiet", så "Smedbakken" ble fort til "Svenskebakken" på folkemunne.

Matros Even Thorsen fra Arendal var valgt som "vor kamerat" blandt sjøfolka rundt Arendal. På tross av at Even verken kunne lese eller skrive, klarte han seg godt i diskusjonene på Eidsvoll, særlig da de diskuterte verneplika i landet. Even hadde plukka opp litt av hvert han, da´n var fange på et engelsk krigsskip. Snakke engelsk kunne han også. Det var kanskje slik det måtte bli at Even bodde sammen med Thomas Konow, fra Bergen, den yngste av alle som var med, bare 17 år gammal.

Det var Eidsvollsbønda som skulle bringe gjestene sine til og fra Eidsvollsbygningen hver dag. Når diskusjonene varte lenge, sto de og hestene og venta ute på gårdsplassen. Det var mye å gjøre for bønda omkring, men de fikk jo fulgt med på all moroa au. Og heldigvis var det slik at alle skulle ete bare frokost og kveldsmat der de sov. Ellers så åt de sammen i Eidsvollbygninga. Og han Iver sørga for at det kom mat rundt om på de gårda som trengte ekstra forsyninger.
Fra nå av var det et salig liv og røre i alle husa rundt den hvite trebygninga til Carsten Anker på Eidsvoll jernverk.

Bilder: Eidsvoll kirke, herfra og Casten Anker fra wikipedia.