Skoler i Bærum: Løkeberg skole på Lauka'bær gård

I 1814 kalte Bærumsfolk Løkeberg for Lauka’bær. Navnet kommer fra laukr og berg, gården ved berget der det vokser løk. Det var vel helst ramslauk, eller bjørnelauk som folk sa. Gården ble kanskje rydda i folkevandringstia.

I 1814 var Lauka'bær en stor gård, med egen drengestue, 3 tjenestegutter og 5 tjenestejenter. På gården var det kalkberg og kalkovn som ga penger i kassa. Ved Bjørnkollen var det gråsteinbrudd. Og i Løkebergelva som nå kalles Øverlandsevla var det både sag ved Sagfossen og ei kvern som het Løkeberkvenna ved Kvernfossen.

Løkeberg hadde fiskerett i elva og i Engervannet og setret på Løkebergseter i Bærumsmarka sammen med Ramstad. I 1826 hadde gården 7 hester, 22 kuer og 27 sauer. Om en vil se noe fra 1814, så kan en gå langs Øverlandselva, kalkstien ved Dæli, seterveien til Løkebergseter, kirkeveien til Haslum kirke, og forbi drengestua på Nedre Løkeberg på og hovedbygningen på Øvre Løkeberg.

Den som hadde en foss på gården sin var heldig, for fossen ga kraft til å drive kverner og sager. Krafta fikk du fra vannhjul i elva. Hadde du kvernhus med kvernstein inni, så du kunne få malt kornet ditt og du kunne male korn for andre som ikke hadde egen foss. Kornet ble til mel. Av melet lagde du graut, velling og brød – for det meste flatbrød. Det var hverdagskost for både fattig og rik i 1814. I Bærum dyrka folk mest havre og bygg, eller blandkorn. Det var havre og bygg som ble blanda og dyrket sammen. Om flatbrødet brukte folk å si at det som ble bakt til barnedåpen, det kunne du gjemme til ungen skulle gifte seg.      

Kvernknurren 

Der hvor det var kvernhus, der var det også kvernknurr. Kvernknurren, trudde folk, bodde i bekker og elver, ved kvernhus og møller. Han hadde en kjeft så diger at den nådde fra dørstokken og opp tel dørbjælka. Han kunne bite seg fast i kvernsteinen så den satte seg fast og itte ville gå rundt, og i verste fall gikk'n i knas. Og han kunne hyle og knurre og bråke så det gikk gjennom marg og bein. Det beste var å blidgjøre ham. Satte du fram noe mat til ham på ælvebredden, kanskje lefser og øl, eller et fenalår, så lot'n deg kanskje male melet ditt i fred. Men  beste rådet var å varme opp en diger gryte med tjære og bek eller kokende vann og hive i kjeften på ham. Da ble du kvitt ham for godt. 

Kvernhuset

Kvernhuset dypt nedi bakkene står.

Fossen den bruser, og hjulene går.

Stenene dreier seg langsomt omkring,

Knuser litt korn for hver eneste sving.   

Halvor han kommer med sekken på rygg.   

”Kan jeg få male litt havre og bygg?   

Hjemme i skogen der sitter de små.

Har ingen velling, nå gråter de så”.   

Mølleren nikker og sier som så:   

”Kom skal vi male, og mel skal du få”.

Halvor han bukker og går seg en tur.   

Sitter i skogen og sover en lur.   

Kvernen den maler og melet han får.   

Halvor tar sekken på ryggen og går. 

Barna der hjemme de danser så glad. 

Nå får de velling, og nå blir det bra.

Bilder: Ramsløk, allium ursinum, Jacob Sturm 1796, fra Deutschlands Flora in Abbildungen, wikimedia commons. Drengestua på Nedre Løkeberg fra Bærum kommune, månedens kulturminne 2008. Kvernhuset: Ivar Eidheim, Ørskog historielag