Evje skole ligger på Evje gård. Den ble ryddet i eldre jernalder. Navnet betyr elvebukt, en grunn og strømløs bukt som gikk inn der da havet sto høyere. I 1814 ble navnet skrevet Evje, men folk flest sa gjerne Evju. Evju-gården var en liten gård. I 1814 tilhørte den Vor Frelsers kirke i Christiania (Oslo). I 1826 hadde de 1 hest, 4 kuer og 6 sauer på gården og fiskerett i Sandvikselva.
Evjegården lå ved Malmveien. Den gikk fra Ladestedet Sandviken - Sandvika - over Rønne bru, opp de bratte Evjebakkene og videre til Bærums Verk. Til Sandviken kom jernmalm med båt fra Arendal og Kragerø gruver.
I Malmskrivergården bodde malmskriveren som holdt regnskap med malm og jern som ble losset og lastet og hvor mye hver malmkjører fraktet til Verket. Bøndene som bodde langs Malmveien var pålagt å kjøre malm og jern for Bærums Verk. De hadde også plikt til å holde veien i orden. Det må ha vært et slit for den stakkars Evjebonden i de bratte Evjebakkene.
Det kan være fint å gå de veiene som folk på Evju gikk for 200 år siden: Malmveien over Vøien og Bryn til Bærums Verk. Eller ned Evjebakken forbi huset til skomaker'n som lå der i 1814 til den gamle Malmskrivergården i Sandvika, og kanskje til Kjørbo hovedgård?
På Kjørbo bodde ”potetkongen” Johann Reinholdt Grauer. Han hadde vært gartner for Peder Anker på Bogstad, og lærte Bæringene å dyrke patat. Og potetene var gode å ha når sulten rev i tarmene til de som bodde på små gårder og husmannsplasser hvor det var lite og ingenting å leve av i årene rundt 1814.
Da var folk ekstra redde for at hekser skulle stjele melka deres. Hekser kunne melke kuer på lang avstand, bare ved å sette en tollekniv i veggen. Eller de kunne lage seg en trollkatt. Trollkatten så ut som en vanlig katt eller som et grått garnnøste. Den sprang rundt på nabogårdene og stjal melk fra andres kuer ved å suge juret nesten tomt, og så spydde den ut melka når den kom hjem. De kunne også lage seg en smørhare eller pukhare - fra det engelske ordet puke. Den hoppet rundt til fremmede gårder og slikket i seg smør og fløte og spydde det ut når den kom hjem.
Hvordan lage en trollkatt,
I Malmskrivergården bodde malmskriveren som holdt regnskap med malm og jern som ble losset og lastet og hvor mye hver malmkjører fraktet til Verket. Bøndene som bodde langs Malmveien var pålagt å kjøre malm og jern for Bærums Verk. De hadde også plikt til å holde veien i orden. Det må ha vært et slit for den stakkars Evjebonden i de bratte Evjebakkene.
Det kan være fint å gå de veiene som folk på Evju gikk for 200 år siden: Malmveien over Vøien og Bryn til Bærums Verk. Eller ned Evjebakken forbi huset til skomaker'n som lå der i 1814 til den gamle Malmskrivergården i Sandvika, og kanskje til Kjørbo hovedgård?På Kjørbo bodde ”potetkongen” Johann Reinholdt Grauer. Han hadde vært gartner for Peder Anker på Bogstad, og lærte Bæringene å dyrke patat. Og potetene var gode å ha når sulten rev i tarmene til de som bodde på små gårder og husmannsplasser hvor det var lite og ingenting å leve av i årene rundt 1814.
Da var folk ekstra redde for at hekser skulle stjele melka deres. Hekser kunne melke kuer på lang avstand, bare ved å sette en tollekniv i veggen. Eller de kunne lage seg en trollkatt. Trollkatten så ut som en vanlig katt eller som et grått garnnøste. Den sprang rundt på nabogårdene og stjal melk fra andres kuer ved å suge juret nesten tomt, og så spydde den ut melka når den kom hjem. De kunne også lage seg en smørhare eller pukhare - fra det engelske ordet puke. Den hoppet rundt til fremmede gårder og slikket i seg smør og fløte og spydde det ut når den kom hjem.
Hvordan lage en trollkatt,
Når trollkjerringen vil frembringe en trollkatt, tar hun ni filler, alle stjålne og av forskjellig farve, binder dem sammen til et nøste, skjærer seg i venstre lillefinger og lar tre dråper blod dryppe på nøstet idet hun sier: ”Nu har jeg gitt deg legeme og blod; Fanden give deg liv.”
Melkekatten, fra Bærum
På en mindre gård i Bærum gikk det for seg underlige ting; men det som folk undret seg mest over, var at den vesle buskapen kunne gi så mye melk. En søndag kveld kom det en jente dit, og skulle snakke med folkene på gården, men hun traff ingen hjemme. Hun satt en stund og ventet, og imens kom alle kuene ruslende og ville inn i fjøset. Da tok hun og slapp dem inn og bandt dem. Men tiden gikk, og ingen kom, så hun tenkte hun like gjerne kunne melke dem. Da hun hadde holdt på en stund, kom en stor svart katt ruslende og stilte seg ved melkespannet og tok til å spy melk oppi, så spannet ble breddfullt på null komma null. Så ruslet katten sin vei – og det samme gjorde jenta.
Katten og musa, regle fra Bærum
Det var en gang ei mus og en katt. Katten satt og muldrede og spant, hun:
- Hum! sa hun, og så kom musa til henne.
- Du spinner svare fint, du, sa musa, så fin i målet, - at du nok ikke behøver tro, at jeg gjør det etter.
- Jeg spinner, som tonen er til, jeg, sa katten, og det så grovt, så du kunne tenke en drog store tømmerstokker ned etter veggene.
- Jeg skulle en gang sope golvet, jeg, sa musa.
- Te reinere ble det, sa katten.
- Så fant jeg en liten, liten bitte skilling, sa musa.
- Te rikere blir du, sa katten.
- Så kjøpte jeg meg et lite, lite stykke kjøtt, sa musa.
- Du svalt ikke da, sa katten.
- Så steikte jeg det i ei lita, lita bitte panne, sa musa.
- Du åt ikke rått da, sa katten.
- Så la jeg det ut på trammen, at det skulle bli kaldt, sa musa.
- Du brente deg ikke da, sa katten.
- Så kom en liten, liten fugl og snappet det bort, sa musa.
- Så snapper jeg deg også, sa katten.
(I det samme tar fortelleren sin lille tilhører plutselig i armen så sterkt at denne blir redd.)
Bilder: Hanna foran Malmskrivergården i Sandvika og skiltet har jeg tatt. Pukharen er tegnet av Gunnar Creutz 2012, etter et kalkmaleri fra slutten av 1400-tallet av Albertus Pictor i Härkeberga kirke og katten er tegnet av Th. Kittelsen, fra eventyret Kjetta som var så fæl til å ete, begge fra wikimedia.
Bilder: Hanna foran Malmskrivergården i Sandvika og skiltet har jeg tatt. Pukharen er tegnet av Gunnar Creutz 2012, etter et kalkmaleri fra slutten av 1400-tallet av Albertus Pictor i Härkeberga kirke og katten er tegnet av Th. Kittelsen, fra eventyret Kjetta som var så fæl til å ete, begge fra wikimedia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar