På tur tel Eidsvoll 2014

Endelig kom vi oss tel Eidsvoll, vi Søstrene med kronprinsene våre og Frederik 6. og Napoleon, på busstur med pensjonister og diakoner fra Østre Bærum. Det var storarta!

Men vi fikk oss noen overraskelser: For eksempel at Eidsvollsbygningen var så liten og at den flotte balkongen over døra bare var tel pønt og itte gikk an å være på. At noen av vinduene bare var malt uttpå huset. Og at salen - ballsalen tel n' Carsten Anker hvor Eidsvolls-mennene satt - at den var så liten. Det er nesten itte tel å tru at de fikk plass alle sammen.

Der inne i ballsalen blei nok lufta temmelig tung og stinn av prinsen og alle de 112 Eidsvollsmennene som itte hadde fått vaska seg særlig mye eller skifta klær på ei stønd og som hadde tatt rikelig for seg av maten kvelden i forveien og drukket dugelig med både vin og annet sterkt og attpåtil røykt langpipe før de hadde fått velta seg overende i køy i seine nattetimer. Og at benkene var SÅ smale og harde! Itte rart det lunne bli litt ampert i ballsalen av og tel, og særlig blant karene på bakerste benken som fikk granbar nedover nakken, og særlig etter at de tok bort bildet av denna frøktelig pene og splitter nakne Venusen fordi hu dreiv på og distraherte karene når talene blei litt lange, og det blei de jo.

Og så fint og nyoppusset det var alt samma! Og så kjøkkenet i kjelleren og kvinnfolka som kokte maten, at de greide å få lagd både kalvesteik og bron saus og pottit og brøpudding og enda et måltid tel om dagen tel over 100 mann i seks uker, og med en fransk chef som lagde egen prinsemat gående i beina på seg, nedi det bitte lille trange kjøkkenet! Og åssen de kom seg tre etasjer opp og ned den smale stupmørke trappa med fat og terriner og sausenebber og kaffikanner og langpiper og vinbuteljer og nattpotter! Åsså alt de glemte igjen, Eidsvolls-mennene, øreskjei, bartekrølltang, signetringer, lommeur og hva det var alt sammen. Og at vi fikk se både grevens gullkaross, malerier av lille Fritz og Christian Frederik og Christian Kvart og Hans Hasloms signatur, på nært hold! Og at vi fikk stå der oppe i salen, hele vi busslasten ifra Bærom, og lage broderkjede og si Enig og tro til Dovre faller, akkurat som 'n Hans ifra Haslom og alle de andre Eidsvollsmennene for 200 år sia. Alldeles storarta var det!