Å arbeide hardt måtte du lære deg fra du var liten, enten du var gårdmannunge, husmannsunge eller legdeunge. De fleste ble som far og mor. Verkensgutta ble verksarbeidere, bondegutta ble bønder, skreddersønner ble skreddere, skomakersønner ble skomakere og prestesønner ble gjerne prester. Jentene ble gift. Hvis far var husmann og kølabrenner, så ble sønnene husmann og kølabrennere, og døtrene ble husmannskjerringer og vassmærrer som bar vann når køla sku' døpes og mila sløkkes.
Mange husmannsunger og legdeunger hadde søkt tjeneste fra de var 6-7 år, med å gjete ku i skauen om sommeren. Det var stort ansvar for små folk. Og var du så uheldig at du mista en sau, da var du ille ute. En gjeterunge som hadde gjett bort sau var ikke til å stole på. Sånne ville ingen ha i arbeid.
Ungdommene på bildene er det Johann Fredrik Leonard Dreier som har tegna. Han tegna bondefolk fra norske bygder sånn som de gikk kledd i tiden rundt 1814. Det ligner på bunadene vi bruker nå for tia. Her er flere bygdedrakter som Dreier har tegna. Og her er en morsom blogg om å være tjenestejente hos styrtrike Bernt Anker på slutten av 1700-tallet.
Under her står to versjoner av sangleken Ut og søke tjeneste. Rundt 1814 lekte både barn og voksne sangleker. Og mange måtte ut og søke tjeneste. Det er ikke godt å si om folk sang den i 1814, men ut og søke tjeneste var det ihvertfall mange som måtte.
DET KOM EN PIKE GÅENDE
Det kom en pike gående, gående, gående
Å, hva vil du her nede, nede, nede
Jo, jeg vil søke tjeneste
Hvor mange kroner måneden
Minst 50 kroner måneden
Men enn å vær så dyr, da
Jeg synes det er billig nok
Du ser så stygg og fæl ut
Er like fin som dere
Hvem tror du nå vil ha deg
Jeg tror at Ann vil ha meg
UT OG SØKE TJENESTE
Det kom ei jente vandrende, vandrende, vandrende,
Det kom ei jente vandrende,
tra-la-la-la-la-la
Og hva skal du her nede, nede, nede,
og hva skal du her nede,
tra-la-la-la-la-la
Ut å søke tjeneste, tjeneste, tjeneste,
ut å søke tjeneste,
tra-la-la-la-la-la
Hvor mye skal du ha for mån’ten, mån’ten, mån’ten,
hvor mye skal du ha for mån’ten,
tra-la-la-la-la-la
Ei ku skal jeg ha for mån’ten, mån’ten, mån’ten,
ei ku skal jeg ha for mån’ten,
tra-la-la-la-la-la
Å, det er alt for mye, mye, mye,
å, det er alt for mye,
tra-la-la-la-la-la
Å, fy så stygg og svart du er, svart du er, svart du er,
å, fy så stygg og svart du er,
tra-la-la-la-la-la
Jeg er lik’så rein som deg, du, deg du, deg du,
jeg er lik’så rein som deg, du,
tra-la-la-la-la-la
Og tror du no’n vil ha deg, ha deg, ha deg,
og tror du no’n vil ha deg,
tra-la-la-la-la-la
Jeg tror at Jon vil ha meg, ha meg, ha meg,
jeg tror at Jon vil ha meg,
tra-la-la-la-la-la
2 kommentarer:
Storforlangende tjenestefolk i Bærom!
Nå svikter husken meg, men på Romerike mener jeg jenta gikk for ei knappenål om månten...
Så var da nålene håndsmidd og dyre på den tida. Når fine fruer fikk penger til eget bruk, het det nålepenger.
AJM
Artig! Så nå vet vi hva "Nålepenger" er ofså! Takk!
Legg inn en kommentar