tirsdag 1. juli 2014

Bisp under Birkerod - om orm

Hoggormen har legedomskraft. Det er nok fordi den skifter ham, skreller ta seg hele skinnet og blir som ny. Det hadde vel vært no, Hanna, å skrelle ta seg det gamle skrukke- skinnet og komme ut glatt og rosa som en speunge!
Ormen kan spå om været. Hvis han ligger i sola blir det regn. Drømmer om orm betyr løkke. Har du et ormeskinn kan det og bringe løkke. Og har du en orm i pengepungen blir du rik.

Mot bitt tar du salmeboka og stryker over. Eller legger på groblad, hegg, einerbark og lauk. Om du lar unga spiser den første hvitveisen som åpner seg om våren er de verna imot bitt.

Og så er det jo theriak, den frøktelig gode medisinen med nesten 70 virksomme ingredienser som hjælper imot alt. Oppi theriaken er det gullstøv og perlestøv, rosenblader, honning, myrra, knuste maur, edderkoppspinn, paddeslim, bevergjel ifra rompa til beveren, urter og krydderier - lakris, safran, kardemomme, valeriana, gentiana, angelica, rabarbra, aloe, enerbær - og mye sterke, gode dråper - vin ifra Malaga er spesielt bra - og rikelig med hoggormkjøtt. Ondt ska ondt fordrive, som en sier.

Og så er det vers mot hoggormen som en kan lesa på, tre ganger, som detta er ifra Ullensaker:
Der sad en Bisp under en Birkerod,
stak han Jesus i sin Fod.
"Jeg stak Manden den skjønne,
jeg stak ham, saa han røne,
jeg stak ham, saa han daaned."
"Ja, stak du Manden den skjønne,
saa kommer en Mand fra Bammerdal
og knuser Galdere og Eterne dine."
I Navnet Thor, Odin og Frigga.


Buormen ska du itte slå hjæl, itte hoggormen heller, forresten, for han er freda. Og han er mer redd for deg enn du er for han. Dreper du en buorm, da kan krøtterløkka gå tapt. I Sverige blir'n  kalt for lykkeorm - "lyckoorm". Buormen skal få drikke mjælk ifra ku og sau, leike med onga og passe på minsten i vogga. I 1762 skreiv Sunnmørepresten Hans Strøm skreiv at "Den saa kaldte Bue-Orm ... opholder sig gemeenlig i Fæe-Husene, hvor den gierne taales i den overtroiske Tanke, at den fører god Lykke til Qvægavling med sig ...".

Du må forresten itte kalle hoggormen for orm. Det er bedre å si Jo Kingmann eller Jo Kingle, Krok, Bøyg, Bjug eller Bisp eller no' - for itte å lokke'n fram. Noanavn heter det på fint. Langtrøll kan du og si, i slekt med trollpakk og sjøormer som'n er. Takk og lov for at'n bare er en liten slektning og itte stor som for eksempel den i Mjøsa og andre sværinger!


Bilder: Apotekeren som m ikser theriak: Hortus Sanitatis, 1491 herfra. Hoggormen på steringjerdet: Egen. Sjøormen: Olaus Magnus, Historia de Gentibus Septentrionalibus 1555, wikimedia.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Ormen har mange navn, bisp har jeg ikke hørt om. Det kan komme av at biskoper i gammel tid hadde en krokstav, som noen tolket som en orm. Det var en gjeterstav, for bispen skulle gjete menigheten.

Orm kan også hete lyngfisk, eller buskefisk, fordi den har skjell.

Lindorm var et udyr på land. Den like å ligge på gull. Var først liten og søt, men ble uhandterlig stor med alderen. Dessuten sprøytet lindormen gift på alle som kom for nær.

Ragnar Lodbrok møtte en slik, men han viste råd: Han brukte klær dyppet i tjære og rullet i sand. Slik fikk han navnet Lodbrok, loddenbukse, og den fagre kona Tora Borgarhjort.
AJM

Ragnhild Gjerstad sa...

Det var jammen morsomme opplysninger om orm! Jeg lurte også på hvorfor den ble kalt bisp - og det med krokstaven høres jo sannsynlig ut. Buskfisk og lyngfisk var nytt for meg. brukes det på dine kanter?

Kjenner du flere historier om lindorm? Den burde kanskje få seg et eget innlegg.