Olsok - Olavsvaka

Fra gammalt er Olsok festdag i Norge, minnedagen til Hellig Olav. Primstavmerket er gjerne en øks - en stridsøks eller den han ble drept med på Stiklestad - men det kan også være en høygaffel, for nå er slåttonna ferdig. Olavsvaka ble feiret med høytidskost - rømmegraut kokt på årets nye mel, og nybrygget øl og bålbrenning utover i lyse sommernatta. "Er Olavsdagen våt, skal bonden hauste med gråt," sa folk i Frosta. Og i Gauldal sa de "Skinner sola så mye olsokdagen at en kan sale en hest, blir det godt år." 

Olav den Hellige - Olav II Haraldsson med tilnavnet Digre - var konge i Norge fra 1015. Han hadde reist rundt på bygdene og kristnet nordmennene med øks og ild. I 1028 erobret Knut den mektige Norge. Knut var konge av England og Danmark, tenk det - dansk konge i Norge på den tiden også! Olav likte dårlig at Knut tok makten og dro i østerled for skaffe seg hærmenn og gjenvinne riket.

Diger kan bety både kraftig og tykk. Snorre beskriver Olav som "en kjekk kar. Han var vakker å se til, middels høy av vekst. Han var svært tettvokst, hadde store krefter, lysebrunt hår, bredt ansikt, lys hud og rødlett ansikt.Han hadde usedvanlige gode øyne, de var vakre og så kvasse at en kunne bli redd for å se ham i øynene når han ble sint. Olav var svær i idretter og kunne mange ting. Han var god til å skyte med bue og siktet godt. Han kastet spyd bedre enn de fleste, var hendig og hadde et sikkert øye for all slags håndverk." Andre sier han var stutt og tjukk og ikke særlig pen, med diger ølvom, korte bein og rødt utslett i fjeset, rå og brutal og lite sympatisk. Mer om Olav her, det er ikke godt å bli klok på ham.

Navnet Stiklastadir kommer visst fra å stikle som betyr ”å gå ustøtt og forsiktig, med små steg og stive føtter: gå og stikle eller stikle seg fram” skal vi tro Trønderordboka. Stiklastadir var altså stedet hvor hærmennene hinket og hoppet og gikk ustøtt og vaklet omkring etter slaget” - .

Det sies at det var 7000 mann fra bondehæren og 3600 mann fra hæren til Olav Digre som møttes i slaget på Stiklastadir 29. juli 1030. Slaget ble kort. Olav kjempet tappert, men allerede tidlig på dagen fikk han et hogg i venstre bein av Torstein Knarresmed. Kongen lente seg mot en stein, kastet sverdet sitt fra seg og falt i bønn. Da stakk Tore Hund ham i magen og Kalv Arnesson stakk ham i halsen. Det ble Olav Digres bane.

Etter slaget begynte det å skje merkelige ting. En blind mann fikk synet igjen etter å ha strøket Olavs blod øver øynene. Folk fortalte om Olavs storverk, om jygrer og troll han hadde gjort til stein, om hellige kilder som dukket opp i fotsporene til hesten hans, om håret, skjegget og neglene som vokste på ham etter at han var død, at det strømmet en herlig duft fra ham og at han var rødkinnet som om han nettopp hadde sovnet! Ett år og fem dager etter slaget, 3. august 1031, ble Olav Digre erklært helgen: Óláfr hinn helgi. Norge var kristnet og vikingtiden slutt.

St. Olaven, sagn fra Bærum
En gang var sjølveste Sante Olaven ute og rei over Kørsåstoppen. Han skulle heim tel Ringerike der´n var vokst opp. Da han var heilt oppe på Kørsåsvarden, snudde han seg og oppdaga at´n blei forfulgt av fiende-folk, en hedningekonge  var'e vel. Da treiv´n pisken sin, Olav, og tel å piske gampen så'n gjorde et voldsomt sprang fra Kørsåstoppen og tvers over dalen tel ytterst på Gommerudfjellet. Enda kan du se spora etter'n akkurat der'n landa. St. Olaven heter det.  

Og i 1814? 29. juli har svensker gått i land på Hvaløerne, og de første svenskene krysser grensen på vei mot Fredriksten gjennom Enningdalen. Det er også den dagen da Christian Frederik fra sitt hovedkvarter på Moss Jernverk sender et opprop til de norske styrkene: "Vaabenbrødre! Timen er kommen, da I skulle besegle den Eed, I have svoret, at hævde Norges Selvstændighed, ved at vove Liv og Blod for det elskede Fædreneland”. På Arkivverket kan du lese hele. På Spydeberg Prestegårds hjemmeside kan du lese mer. Og her på Onsøske Jæger Compagnis hjemmeside.  Og her - hvis du vil ha den store oversikten: VG's Spillet om Norge.  

Øverst: Sommernatt, Kitty Kielland, 1886. Mon tro om det ikke er fra Bærum? Kong Olav dør på Stiklestad, fra Flateyabók, 1390. Så samme motiv fra Olav den helliges saga, Snorre, tegnet av Halfdan Egedius, 1898. Nederst St. Olav fra Översô kirke i Sverige, fra midten av 1400-tallet.