I gjeterskauen, Bærom 1814

Gode dager, lange, lyse, varme. Korte netter, lyse og trygge. Nå er setertia i Bærom. I Vestmarka og Leuchsalmenninga, Avtjenna ved Hole, i Bjøromskauen, oppved Vensåsseter og langt innpå Krokskauen ryker det fra størhus og rauter ifra fjøs og skrangler ifra mjølkestell og lurlåten går imellom setrene, om bamsen sku komma.

Gjeteronga flyr berrføtt etter flokken, vasse i myrer, hoppe fra tue tel tue, fra stein tel stein og over bekken, tråkke og tråkke og trø gjennom kjerr og kratt og mellom høge graner, over grønne sletter, opp på hauger og åser og ned att, med påk i handa og gjeterhønn i ei snor, ifall gråbein sku finne det for godt å dukke opp, eller bamse brakar. Komma da, kyra, komma da Rausi, Gullsi, Gullros, Mairos, Blomros, Gorosa, Gulldokka! Og Sommerbonden, eneste karen på setra han, oksen. Og blir det kaldt i myra, så trør du bare oppi ei nylagd ruke, så får du fort nok varmen i tea. Eller holder foten under når det er ei som tisser. Eller krøker deg sammen tett innatt magan på ei stor varm kyr når flokken har lagt seg og hjorter. Med kinnet mot den varme halsen. Snuse inn lukta av ku. Lyden når hu gomler og tygger, pruster, trygg og rolig. Den store, varme, våte tunga om du har salt.

Ensomt? I sommerskauen? Der hvor det spirer og vokser og gror og flakser og flyger og rusler og tusler og kreler og kryper og knaker og knekker og sildrer og renner og suser og bruser og kvitrer og krakser og piper og skriker og surrer og summer og brummer? Ensomt i skauen hvor det yngler og yrer og tyter og eser og nesten renner over av liv? Av fuggel og orm, mygg og humle, rev, hare og den store æljen!

Og noen ganger tusler det av småfolk, tasler det av tusser, rusler av det andre følket, de som bor under beina på deg. Noen ganger kan en skimte huldra, i en tåkedott, i et solstreif, bakom ei rot, en stamme. Så vakker at det svir i aua. Eller nøkken, plutselig sørgmodig i vasskorpa på et tjern så blankt som et øye som speiler himmeltaket. En ska vite å passe seg, korse og be, itte gå etter, itte miste hue, itte la seg lokke, itte la seg lure, så går det bra. Om sommeren går allting bra. Og snart blir det bær på tuene, blått i blått, trala!