Krigssommer i Norge i 1814

Det er et gammelt ordtak som sier at vi forstår baklengs, men lever forlengs.
Kanskje det stemmer for situasjonen mange nordmenn kjente på i månedene etter Riksforsamlingen på Eidsvoll? Mange tenkte at nå var Norge blitt et fritt og uavhengig land med splitter ny Grunnlov og egen valgt konge - Christian Frederik fra Danmark som vi husker.

Vi som lever i dag - 200 år seinere - vet jo hvordan det gikk! Vi sitter med en slags "historisk fasit" i hånden og vet at slik gikk det ikke. Norge ble ikke et helt fritt og uavhengig land i 1814. Og Christian Frederik var Norges konge bare noen måneder før han skuffet måtte reise tilbake til Danmark. Og da var det en ganske annen som ville ha tronen i Norge ...

Om 200 år vil kanskje våre tipptipptipptipptipp-oldebarn tenke noe av det samme om oss? At vi ikke helt skjønte hva vi var en del av og hvordan samfunnet utviklet seg? Har du noen gang lurt på hva skolebarn kommer til å lære om oss i år 2214?

På tross av alt som hadde skjedd på Eidsvoll, ville ikke England, Russland, Sverige og andre stormakter i Europa gi seg. Husker du helt tilbake til januar 1814? Til Kieltraktaten? Det var da stormaktene bestemte at Sverige skulle få Norge som belønning for at de hadde vært med på å nedkjempe Napoleon. Dette hadde stormaktene ikke glemt! Utover i mai og juni 1814 kom det utsendinger fra stormaktene for å minne Norge på at vi MÅTTE gå i en union med Sverige! Men -

Men hva? Skulle vi liksom bare "bli svenske"nå da - rett etter over 400 år i union med Danmark? Og hadde vi ikke nettopp valgt vår egen konge kanskje? Det ladet opp til krigsstemning i landet vårt og den 9. juni 1814 ble det sendt ut en oppfordring om alminnelig bevæpning. Det betydde at alle som kunne, måtte ut å slåss i krig for Norges selvstendighet. Alle soldater måtte avlegge en ed: "Heller dø først som sist med sverd i hånd enn å dø langsomt som slaver for svenskene".

Vi vet at det var mange menn ifra Bærum som dro ut i krigen. Det fortelles om at folk hørte hestehover som galloperte og kanondrønn inne i hodet sitt. Det var tegn på krig. Den 26. juli angrep den svenske hæren og marsjerte inn i Norge med 45 000 soldater. Kan du se det for deg? 45 000 er mange! Særlig mot en dårlig utrustet norsk hær på 33 000 mann. Allerede 4. august overga festningsbyen Fredrikstad seg. Fem dager senere sto et nytt slag mellom svenske og norske styrker på Langnes i Østfold. Mange ble drept og såret. Christian Frederik skal ha utbrutt: "For meget blod for min skyld".Samtidig kom det tilbud om våpenhvile og forhandlinger fra den svenske kronprinsen Carl Johan. Han ønsket å å bli enig med nordmennene fort. Derfor samlet nordmenn og svensker seg i Moss og ble enige om "Mossekonvensjonen" den 14. august 1814.
Krigen var slutt. Noen var rasende og mente at Norge burde ha kjempet mer. I ettertid tenker de fleste at det var bra at vi ga oss. Krigen kostet dyrt med mange sårede og døde.

Og hva nordmenn og svensker ble enige om i august 1814 skal vi skrive mer om i denne bloggen etter noen lange sommeruker. Hele 1814 er som en lang fortelling som hele tiden kommer med overraskelser. Det beste med å lære historie er at det er underholdenede og overraskende som i den mest spennende filmen vi kan se. Og så kanskje vi lærer å ikke bare forstå baklengs, men også litt forlengs? Det kan vi håpe på!