10. desember: Mer om juleøl

Hanna har fått krimsjuka. Hu ligger under fellen oppi stua vår i Eineåsen og sturer. Hoster og nyser og snyter snott og snørr ut av nesa si og er itte brukandes tel stort. Men like greit er det kanskje. For i går på Annadagen brygga vi juleølet. Og nå tidlig i bryggjardøgra, når ølet nettopp er satt tel gjæring, da må'n liste seg på sokkelest og prate lavmælt, så'n itte å uroer ølet. Og itte spinne eller gre håret eller koste gølvet, for da kan det bli slåssing og bråk når'n ølet ska drikkes. Åsså kan det være lurt å slå en kniv i kanten på bryggekaret, så itte tusser og trollpakk forsyner seg. Men når det nærmer seg Tomas fulltønnedag 21. desember og tia for prøvesmaking, da ska'n skrike og skråle og kauke og synge og trampe i gølvet så mye en orker, for det gjør ølet ekstra sterkt.

Det var gammal skikk å brygge øl tel jul. De gamle vikingene drakk folk jól og skålte for Odin og Njård og Frøy og de andre gudene, og for hauglagte frender og slektninger. Ølet skulle være sterkt, for å vise gudene ære. Og om du ser på primstaven da skjønner du at juleølet var viktig i kristen tid også, for på selveste juledagen 25. desember er primstavtegnet et drikkehorn. Og på trettendagen, når jula er over, da er det gjerne et drikkehorn på primstaven, men det er oppned for da ska juleølet drikkes opp. I Gulatingsloven fra før år 900 het det at bønder som eide seks kyr eller mer hadde plikt tel å brygge øl tel jul. Var det noen som itte ville, så måtte de betale bot, og nekta de tre år på rad, da kunne de miste både gård og grunn og bli sendt fra landet. Det skulle også holdes drikkegilde og skåles for Jomfrua og Sønnen og til árs ok friðar - for godt år og fred. Etterhvert blei det også skålt for den Hellige Treenighet, til helgeners minne og spesielt for Hellig Olav, og for kongen og biskopens velferd. Det blei mye skåling i jula! Og her står det mer interessant om øl og jólefeiring, her om ølkrydder og her om skåling.

Om ølbrygging i Gulatingsloven 
Enno ei ølgjerd har me lov å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signe det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred. Um so ikkje vert gjort, skal det bøtast tre merker til biskopen. Men um nokon sit soleis tre vintrar at han ikkje gjer ølgjerdene eller greider dei bøtene som me har lagt på for kristendomen vår, og han vert sannskyldig i det, då har han forbrote kvar penning av godset sitt. Det eig kongen vår halvt, men halvt biskopen. Um han ikkje vil det skal han fara ut or riket åt kongen vår. 

Bilder: Drikkehorn fra Bogstad gård, antagelig 1600-tallet og de tre gamle norske drikkehorn, tegna av Adolph Tidemand, 11. juni 1843 er fra digitalt.museum. Primstaven med drikkehorn har je lags sjøl.