11. desember: Like før Lussi langnatt

Nå nærmer'e seg Lussi langnatt, den fæle, mørke, lange natta da hele Lussireia kommer farende gjennom lufta. Fullt opp ta trollkjerringer i flokk er det, Lisle-Ståli, Store-Ståli, Ståli Knapen, Tromli Harabakke, Sissil og Surril og Hekletryne og Botill og je veit itte hva. Og først i flokken er'a Lussi, den verste ta alle trollkjerringene.

Ska tru om hu itte har navn etter Styggen sjøl, etter'n Lucifer. Best å bli ferdig med grovarbeiet i en fart, med slaktinga og brygginga og flatbrøbakinga og treskinga og spinninga, for er du itte ferdig, da kommer Lussi farende og titter gjennom glaset med det fæle fjeset sitt, og er'u for eksempel midt i bakinga da, så skriker a stygt tel deg nerigjennom skorsteinspipa: Inkje brygga, inkje baga, inkje store elden hava! Og slutter du itte da, da kan hu bli så rasende at hu river ner pipa og slår hu leiven i tu, hella i sju og bakstetrauet i femten beter! Værre saker kan skje også: Reia kan ta folk med seg og sette dem ned langt av lei, snu hele huset rundt og sette igjen trillebårlass med lus som du aldri blir kvitt.  Så kjerringer, nå er'e best å hive seg rundt, sette karfolk og unger i sving og få grovarbeidet unnagjort.

Om Løssi, fra Gauldal i Sør-Trøndelag 
Ho Løssi va føst kjerringa hass Adam, men ho va itte tektig slik som ho skull ha vørre den tøtta, nei. Ja, ho gjømt unna ungan sin for Vår-Herre da'n villa sjå døm. Da vart'n gælin på ho, og han forvist både ho sjøl og avkomet henna pund jorda. Det som æ gjømt kan vårrå skjult, sa'n. Ifrå døm stamma tussan og anna trolltyskap. Men ei natt i året fæ døm kommå oppå jorda. Det æ lengst natta i året, og da æ det best å vårå inne, minders kan en kommå ilt ut. 
På Løssi langnatt e all ondskapen ute å herja. Dei hadde lov av Vår-Herre sjøl. Ellers skulle dei pent halda seg under jorda. 

Bilder: Trollkjerringer på sopelimer, fra "The Famous History of Lancashire Witches", 1780. Engelsk tresnitt fra forsiden på en pamflett om hekser - A Most Certain, Strange, and True Discovery of a Witch, printed by John Hammond, 1643.