onsdag 24. desember 2014

24. desember: Julaften i Eineåsen

Nå er det mest småtterier igjen å gjøre oppi Eineåsen. Vi ska ha inn einerkvister i stua. Nå er'n nyskrapa og vaska og fin. Så er det å bære inn juleved, ha julehalm på gølvet, legge kvit duk på på bordet og sette lange kvite julelys i stake.

Så ska vi i stampen og ta det store julebadet. Det har vi gleda oss tel, både Hanna og je. Reint ska det være sa kjerringa, hu snudde stakken - bruker'n jo å si, men tel jul ska det være skikkelig reint. Og nye reine  fine kleer ska vi ha også. Før var det far i huset som var først oppi stampen, så mor og unger i tur og orden, og tel slutt tjenestefolk, i samma vannet. Hos oss er det je som er først oppi, eldst som je er. Minst også, så jeg legger att minst møkk i vannet. Vi bruker å skritte over ei øks når vi ska oppi stampen, for det sikrer deg god helse resten ta året. Og badevannet ska'n la stå ihvertfall tel førstedagen, for det er mye god kraft i det julebadevannet.

Så ska vi ha opp kornband tel småfuglene. Det er gammal skikk og siste utearbe en gjør, rundt middagstid og ihvertfall før det skumrer. Juleneket brukte være siste kornbandet du lagde i skuronna og det  varsla neste års grøde. Var bandet kraftig og fint med mye på aksa blei året godt. Kom spurven først i neket varsla det også godt år. Om det kom mye mye dompap varsla det også godt, men skjæra var dårlig varsel.  Før brukte folk heromkring å skyte en salutt når neket v ar oppe, og om de itte hadde noe å skyte med så smalt de ei svineblære mellom to vedskier.

Så er det å sørge for litt ekstra tel husdyr og graut tel nissen. Så er det å setta fram maten, såkaka midt på bordet såkaka og smøret - en svær klomp med rosemønster, og så alt en har i huset av søtt og salt og fett og fersk, og så og juleøl og juledram. Det er skikk fra gammalt det, her på Bæromskanten, at alle som kan stå på egne bein julaften - liten og stor, gammal og ung, høy og lav - alle ska ha en juledram for hell og helse. Så er det bare å holde seg innendørs og la julefreden senke seg, for i natt er julereia lei,

Men nå ska je hive meg rundt, så itte julekvelden kommer på meg som på kjerringa som en sier - og ihvertfall itte som på han romerikingen i stubben under her:

Mannen som hadde så mange uhell på julefta, fra Romerike, herfra 
Før i tida var folk så tidlig oppe store juleftasmorgen, for at dom kunne bli ferdig med alt arbeidet til høgtida skulle innringes. Slik var det med denne mannen au. Klokka fire juleftasmorgen var han oppe, og det fyrste han gjorde var å gå på låven og treske.
I fyrstninga gikk alt bare bra, men så begynte uhellet. Det fyrste som hendte, var at han slo i hjel katta si med sliulen.
Da klokka var seks, skreik kjerringa på han og ba han komma og hogge opp brønnen så hu kunne få vatten til vellinga. Itte før hadde han fått hol på brønnisen, så slapp han øksa si nedi brønnen. Han måtte da finne noe annet så han kunne få såpass hol at kjerringa fekk vellingvatten.
Da han hadde eti, gikk han til husbonden sin for å hogge juleved. Da han kom dit, var det enda så mørkt at han itte kunne se foruta lys, derfor fekk han varme i noen tyristikker som han sette i vedskålveggen. Han hogg og hogg og glømde bort tyristikkene, og før han visste ordet ta, stod heile vedskålen i lys loge, det var så vidt han kom seg ut sjøl. Både skålen og juleveden brente opp.
Mannen vart aldeles utav seg sjøl, men husbonden hans, som var en snill kar, sa at han itte måtte ta det slik. Dom fekk vera glad at itte fleire hus strauk med, og ved var det nok ta i skauen. Nå fekk han komma inn og få både mat og dram, det var jo jul, og kjerringa hadde noe sul ferdig som han skulle få med him.
Da han kom inn på kjøkkenet, sat kjerringa til husbonden og kinne smør. Hu reiste seg da han kom inn, og fant fram mat åt han og bau han bort åt bordet.
I det samme han gikk over golvet, velte han kinna så rømmen flaut utover, men da vart kjerringa sint og sa det var best han såg til og kom himatt. Han kunne visst itte gjøre anna enn spetakkel og ugagn den dagen.
Mannen tok det han hadde fått og strauk himover, men itte før var han kommen ned på vegen, så vart han omringa av en flokk kråker som holdt på og åt opp både han og sulet. Men endelig kom han da himatt, og da han fortalte det som hadde hendt til kjerringa si, sa hu:
- Gud bære deg! Du må vera feig, for den som har mange uhell på juleftan, er enten feig eller får han bare ulykker heile året rundt.
Hu hadde han bortåt bordet å få mat og sia bytte klær til helgja. Så lukka kjerringa opp begge dørene til det stor matskapet og ba han se å mye godt dom hadde til jul. Og i skapet låg både julekake og annen kake, lefse og flatbrød, smør og ost, sylte, kjøt og flesk, men oppi det øvste rommet sto ei flaske julebrennevin.
Så kom mannen til å tenke på at han ville ta seg en dram etter all den leiheta han hadde hatt. Men skapet var så høgt at han itte kunne nå a frå golvet, derfor kleiv han opp i det neste rommet og holdt seg i det øvste med han tok flaska. Men i det samme valt skapet over ende så han vart liggendes under det, og smør og ost, lefse, flatbrød og kaker, brennevinsflaska og alt som var i skapet dansa bortetter golvet.
Men da vart kjerringa flygende sint. Da hu var så lita ta vekst at hu itte kunne få rå med han på annen måte, tok a en stol og kleiv oppå og gav han ei grepa øreteve på hår side.

Bilder: Adolph Tidemand - Norsk juleskik 1846, fra Norske Folkelivsbilleder utgitt av Chr. Tønsberg (Christiania, 1854). Dompapen på frossen kvist: Th. Kittelsen 1906. Nissen og katt ved grøtbollen, julekort: Kjell E. Midthun.

2 kommentarer:

Anonym sa...

På Finskogen brukte de ovn uten pipe i lang tid. Ovnen var diger, og murt av gråstein, omtrent som en bakerovn. Det var ilegg nede, og røykhull oppe på framsida. Oppe på ovnen var det gjerne sengeplass.

En fyrte på ovnen en gang om dagen, så holdt den på varmen. Hvis en fyrte riktig, la røyken seg under taket, så vidt over hodehøyde. På taket var det gjerne ei pipe av tre, for å hjelpe røyken ut. Den var ikke koblet til ovnen.

Når ovnen var brent ut, kunne en bruke den til koking og baking, som en bakerovn. I badstua ble det fyrt på samme måte.

Etter det lærde folk sier, fikk en god nytte av varmen, når røyken fikk ligge under taket før den slapp ut.

AJM

Ragnhild sa...

Hadde vært trivelig å feira jul med deg i ei sånn stue på Finnskogen.

Glædelig jul ønskes deg ifra begge søstre og særlig fra Karine!