Hanna liker itte at je kaller denne dagen for pissihose og røytrauv, sånn som folk sa før. Annadagen heter det, sier a Hanna. Men je sier nå hva je vil. For ofte er det vått vær på denne dagen, og det passer så bra atte, for i dag er dagen for å ta kvitvasken og brygge juleøl. Og tel alt det trenger'n mye vann. I Sverige bløyter de lutefisken også. Der kaller de dagen for Anna med kanna. Primstavmerket er gjerne ei kanne, for om juleølet ska være klart tel Tomas med tønna 21. desember, da må'n byne i dag.Kvitvasken var forresten itte noen spøk før i tia, så det er itte å undres over at den bare blei tatt et par ganger om året. Sku du ha storvask var det å hugge og kløyve og stable og tørke og bære ved og tenne opp i grua og bære og varme vann og slakte sau og koke lut og enerlåg og såpe og koke og banke og gnukke og gni og skrubbe og vaske klærne i glovarmt vann og så skylle dem i iskaldt vann før de ble hengt tel tørk. Her kan du lese mer om klesvask: Eilert Sundt Om Renlighedsstellet i Norge fra 1869, blant annet Om Klæderne og deres Renholdelse. Og her er klesvaskens kulturhistorie fra sifo. Her er om klesvask fra byarkivet i Oslo. Og her kan du høre Maisen Pedersen fra Ramstad gård i Bærum fortelle om storvask og såpe.
Det var erkebiskop Aslak Bolt i Trondheim som i 1436 bestemte at den 9. desember skulle være minnedag for Anna - Anna matris Mariae - jomfru Marias mor og mormora tel selveste Jesusbarnet. Anna er skytshelgen for gravide, mødre, enker, søstre, husmødre, kvinnelige arbeidere, hushjelper, gullsmeder, bergverksarbeidere, vevere, dreiere, kunstsnekkere, møllere, kremmere, seilere, skreddere, for ekteskap og lykkelig giftemål, god fødsel og fruktbarhet, for regn og for å finne att ting du har mista. Aslak Bolt eide forresten en bibel, en Vulgata - en folkebibel - med fine små tegninger. Den er det eneste liturgiske middelalderhåndskrift vi har i Norge, kanskje skrevet i Paris rundt år 1250.Her kan lese mer om Aslak Bolts bibel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar