Svarte var klea dine og svart var'u sjøl, full ta skurv og utøy og verst var'e nattestier oppi loppekassa.
Mørkt var'e for talglysa sku du spare tel høytia, og kaldt, for peisvarmen for lukt opp tel kråka. Men aller verst var sulten som gnog i tarmene på deg, for etter Klemetsmess sku'n knipe på maten for rekti å skjønne på jula. Åsså detta at du gikk rundt og var redd hele tia, for allslags troll og trollkjerringer og spøkelser og styggedom og fanteri som huserte i vinternatta.
Men så, når jula endelig kom, da var det å sette seg tel bords, varm og såpeskurt med reine kleer i reinskrapa stue med lys i hver en krok og bordet stuvende fullt ta herligheter på kvit duk! Ete tel du sprakk og drekke tel du tumla og velte seg overende i ny fresk sengehalm uta lus og lopper! Så var'e å sitte med henda i fanget, og du trengte itte væra redd, for sola hadde snudd og det var korstegn over døra og julefred!
Bilde: Th. Kittelsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar