På Island har de ei trollkjerring som kommer i jula og er verre enn Lussi. Grýla heter hu, er svær og diger og fanger unger i en sekk for å koke og ete dem. Mannen hennes heter Leppalúði. Han er mer lat enn slem. Men så har de Jólakötturinn, den svære fæle julekatta.Før jul ommer også tretten Jólasveinnar, en hver dag fra 12. desember fram til julaften. De er sønnene til Grýla. Først kommer Stekkjastaur. Han er fæl tel å å plage sauer. I dag kommer Pottaskefill som sleiker i seg rester fra grytene. Hurðaskellir for eksempel - han slamrer med dørene så folk itte får sove om natta. Ketkrókur haler skinker og kjøttmat opp gjennom pipa med en krok. Og tel slutt, på julaften, kommer Kertasníkir og stæler julelys. Uten julelys blir det itte jul! Så du kjønner at de steller tel mye ugreie. Her og her kan du se alle tretten.
Heldigvis drar de igjen etter jul. Stekkjastaur drar første juledag. Den siste som drar er Kertasníkir. Trettende dag jul - 6. janua er alle borte. Julesveinene er nesten som en kalender som hjelper folk til å holde rede på tia, både når jula kommer og når'n går.
Om Gryla er det skrivi allerede fra 1100-tallet. Men tel jul bynte hu itte å komme før på 1600-tallet, sammen med Julesveinene. På den tia spiste de tjenestefolk som itte hadde gjort jobben sin skikkelig og som derfor itte fikk noe nytt tel jul. Nå tel dags skremmer Gryla unger mens Julesveinene kommer med gaver. Hver kveld fra 12. desember setter unga på Island ei sko i vinduskarmen og om morran finner de snille unga kanskje noe godt oppi skoa. Rampunga får itteno, eller kanskje en gammal rynkete pottit.
Bilder: Brian Pilkington
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar