Gregormess 12. mars - kråkedagen

I dag er det kråke på primstaven. For på Gregormesse - eller Gregoius eller Gregusmess eller Greggamøss som folk sa før - da kommer alle kråkene fra kysten og fra Danmark og hvor de nå har vært, og flyr innover i landet for å holde kråketing, sånn som mennene på Eidsvoll i 1814.

Nå er natta og dagen like lange, så nå kan vi både stå opp og legge oss oppi Eineåsen uten å tenne tranlampa. "Gregori tid - natt og dag like  vid" - som en bruker si. Klart vær varsler godt år.

Det er et vers om kråka, så en skal huske på når hu kommer, og få ut sopelimen. Verset blei skrivi ned i presten Wille sin "Beskrivelse over Sillejord Præstegjæld i Øvre Tellemarken i Norge tilegnet Hans Kongelige Høyhet Kronprins Friderich" i 1786:

"Gregors Mes maae de vente mig,

Maremes kommer jeg vist,

kommer jeg ikke førend Saamaarsdag,

da skal jeg komme om det var på en stav."

Hanna og je har hivd sopelimen uttafor døra. Det holder lus og lopper unna til sommer'n. Så slepper du den plagen. Lusa, den er itte godt for noe. Je trur itte det er sant, sånn som de sa på Hedemarken - at det er godt at onga får lus, for det viser at de er friske. Forresten, nå kom je på ei regle om kråka:

"Kråka satt på gardstaur,

skreik etter bryne.

Hva skal du med bryne?

Slå gras.

Hva skal du med gras?

Gi ku.

Hva skal du med ku?

Mjølke mjølk.

Hva skal du med mjølk?

Yste ost.

Hva skal du med osten?

Gi prosten, for han synger så vakkert uti kjærka."