Om omgangsskolen i Bærum i 1814

I 1814 var det tre omgangsskoler i Bærum for "skoledyktige barn" fra de var 6 år til de var 14 år og forhåpentligvis greide å stå til "masjon". Asker prestegjeld - altså Asker og Bærum - var delt i 8 distrikter som igjen var delt i 20 roder. En rode besto av gårder i nærheten av hverandre med tilhørende husmannsplasser. Skolemesteren gikk på omgang til de gårdene som var pliktig til å "holde skolestue" og elevene som hørte til samme rode fulgte med rundt. elevene fikk mellom to og tre måneder undervisning i året.

I Plan til forbedring 1813 kan du se hvem som gikk sammen:
"Prestegjældet inddeles til den ende i 8 skoledistrikter, hver bestaaende av flere eller færre roder. 1. til 4. distrikt er i Asker. Dog er til 4. distrikt lagt følgende gaarde av Bærum: Kjørboe, Bjørnegaard, Jong vestre, Jong østre, Aas, Hilton og Gyssestad (som da hørte til Bærum).

Bærum: 
5. distrikt - 5 roder - 100 skoledygtige barn
1. rode: Wøyen, Økri, Berger, Brække, Tandberg, Frogner østre, Frogner vestre. 
2. rode: Bjørum, Isi, Skui, Kvæse, Horni, Stavi søndre, Stavi nordre. 
3. rode: Butterud, Tanum, Grini, Kirkerud, Haug, Tokerud. 
4. rode: Holo, Ringi, Stokker, Groset, Staver, Furuset. 
5. rode: Rødningspladsene Brænna, Uldbraaten, Jammerdal, Rustan, Kjaglien, Brynsbakken.

6. distrikt — 6 roder — 83 skoledygtige barn. 
1. rode: Ostøen, Snarøen, Fornebo, Lille Oxenøen. 
2. rode: Øvre Stabæk, Store Stabæk, Skolme Stabæk, Ballerud, Høvik, Ramstad. 
3. rode : Oxud (Blommenholm), Ladestedet Sandviken, Egeberg, Løkke. 
4. rode: Waller, Solberg, Evje, Hamang, Dønski, Langelaar, Helgerud. 
5. rode: Levre, Hauer, Rud, Gjettum. 
6. rode: Korseberg, Kulsberg, Løken, Bryn, Beiset, Gommerud.

7. distrikt — 5 roder — 109 skoledygtige barn. 
1. rode: Skotta, Steen, Øverland, Haga, Garløs. 
2. rode: Nordby, Dæli, Østern, Grini, Eng, Aas, Fossum. 
3. rode: Wold, Jahr, Lysaker, Grav. 
4. rode: Skriver Stabæk, Nadderud, Haug, Gjønnæs. 
5. rode: Haslum, Avløs, Næs, Fleskum, Dalli (Dæli).

8. distrikt - 4 roder - 62 skoledygtige barn
1. rode: Hellerud, Burud, Muserud, Skollerud, Grorud, Helset. 
2. rode : Øvre Wensaas, Nedre Wensaas, Aamodt, Bye, Rønningspladsen Kampen. 
3. rode: Øvre Johnsrud, Nedre Johnsrud, Guriby, Kirkeby, Bjerke, Rødningspladsen Rognlien. 
4. rode: Ende, Øvre Haug, Nedre Haug, Krysby, Trulserud.

Ethvert av disse skoledistrikter bør saasnart ske kan forsørges med sin særskilte lærer, som lønnes av skolekassen og nyder forresten som hittil fri forpleining paa de gaarde, hvor skolen holdes."

Det ser ut som Løkeberg av en eller annen grunn mangler. Kanskje flere også? I 1837 hørte Løkeberg til her:
3. rode: Blommenholm, Løgeberg med Egeberg, Ramstad, Hevig (Høvik), Ballerud, Stabæk store, Stabæk Skallum og Stabæk nordre. 

I 1814 var det altså 354 barn fra gårder og husmannsplasser i Bærum + ca 20 barn fra Vestre Bærum som sognet til Asker + 69 elever på Bærums Verk + 70 elever på Fossum Verk: 513 barn mellom 6 og 14 år.
Nå er det mer enn 11 000 elever i barneskolen og nesten 1 600 på 8. trinn.
I 1814 var det litt under 3000 mennesker her. Nå er vi rundt 117 000.
Jammen er det stor forandring på 200 år. Men på Grav gård er det fortsatt skole. Der holder Steinerskolen til, kanskje i den samme skolestua som i 1814?

Mer morsom lokal skolehistorie fra Bærum bibliotek:
Om Skolevæsen og omgangsskolen og Folkeskolens ophav fra "Bærum: en bygds historie" bind 2, 1924, Nils Baardset.

"Dengang det norske folk lærte å lese" - norsk skolehistorie fra Christian 6.'s skolelov fra 1736 og omgangsskolen i Bærum, Reidar Torp, fra Skui skoles jubileumsskrift fra 2001, fra side 16 i pdf via Bibliotekets digitaliserte skoleskrifter. Bilde: Grav gård, Steinerskolen i Bærum, herfra.