Heggedal og Solberg i Asker

I går var vi på Solberg og Heggedal skoler i Asker. Det var veldig stas!

Etterpå fikk vi en kjempehyggelig hilsen og fine bilder fra Solberg. Her ser du oss foran tavla deres. Takk , snille førsteklassinger på Solberg!


Det har vært gård på Solberg i over 1000 år, helt fra yngre jernalder. Til gården hørte det både sag og mølle. Solbergnavnet kommer Solbergar - berg som sola skinner på. Berget er selvfølgelig Vardåsen, Askers vardefjell. Der brente folk vardebål før i tiden. Det var for å gi beskjed om at fiender truet og at alle mannfolk i bygda måtte ta med seg våpen og dra ut for å sloss. I 1814 brente det varder i Asker, men da var vardeplassen flyttet til Skaugumsåsen.

Heggedal er en dal med heggetrær. Navnet har dalen fått fra elva Hegga, eller Skitthegga som den også kalles. Kanskje det var ei bru over Skitthegga med et troll under, som Bukkene Bruse måtte trippe og trampe over for å komme til setra? I Heggedal ligger Heggedal hovedgård. Det vakre gule hovedhudset er fra midt på 1700-tallet, da det ble moderne å bygge byhus på landsbygda.

På slutten av 1700-tallet bodde major Christian Cornelius Hagemann, sjefen for Det Askerske infanteriecompagnie på Heggedal hovedgård. På gården var det 17 sauer, 14 kuer, 1 stut og 3 griser.

Major Hagemann ville gjerne være storkar. Han likte å holde fine selskaper. Men han hadde lite penger og fire døtre som ikke var særlig pene og som ingen ville gifte seg med.

Stakkars Hagemann. Han døde i 1803, 11 år før vi fikk Grunnloven. Det sies at han spøker på hovedgården. Man kan høre at han romsterer rundt på loftet, og sukker tungt. Her kan du lese mer om Heggedal hovedgård.

I dag lærte vi forresten noe nytt om kalk. I gamle dager kalte folk kalk for lim - etter det engelske ordet for kalk som er lime, og kalkstein som er limestone. Og det er jo akkurat det vi bruker kalken til når vi murer - vi limer sammen stein!

Bilder: Øverste bilde er fra lærer Anne-Berit på Solberg.