Om kjemper og veter i Asker

I dag har vi vært i førsteklasse på Drengsrud og Vardåsen. Du ser kanskje hvor fornøyde vi er?
Drengsrud var nok rydningsgården til en mann som het Dreng. Dreng betyr "en ung og modig mann" og var et ganske vanlig guttenavn i Norge i middelalderen.


I Danmark er en dreng en gutt. Rud kommer fra rydning - å rydde seg en gård. Kanskje Dreng var en trell som ble satt fri i middelalderen, etter vikingtiden da Norge ble kristnet, og som fikk rydde seg en liten rydning i utkanten av en storgård? Det var en stor jobb å rydde seg en gård i gamle dager. Du måtte rydde unna trær og busk og kratt, få vekk røtter og stein, pløye jorda og bygge deg hus, med bare nevene, øks, hakke og ard.

Men Dreng Drengsrud var fryktelig sterk. Folk kalte ham Drengsrudkjempen for han kunne løfte digre kampesteiner like lett som om de var småstein. Dreng drev på og kranglet med Tåbe Skauom på Skaugum-gården om hvor grensen mellom gårdene gikk. Så ble de enige om å kaste noen digre steiner fra Drengsrud mot Skaugum. Den steinen som landet lengst unna Drengsrud skulle være grensen mellom dem. Steinen ligger der visst den dag i dag. Det sies at Tåbe druknet i en myr som heter Tåbemyr. Der spøker det, har jeg hørt.

Vardåsen er en ås hvor det var varde i gamle dager. En varde - brannvarde, vedvarde, ildvarde, vete eller baune - var et stort bål som ble tent for å sende beskjeder. Vardene lå på høye topper og kunne ses på lang avstand. Helt fra vikingtiden eller enda før tente folk vardebål for å varsle om krig. Når fienden angrep lyste vardene fra topp til topp. Da måtte alle mannfolk som kunne slåss og bruke våpen dra avgårde for forsvare landet. Under krigen mot svenskene i 1814 brant det varder i Asker og Bærum og ellers i landet.

Hvis det var fare for krig skulle varden stå klar til å tennes. Alle gårdene i Asker hadde plikt til å være vardevakt hvis det var fare for krig. I Bærum var det folk på Bærumsgårdene. Vardevakten måtte holde utkikk mot vardeåser i nærheten og hvis han så det lyste på en ås måtte han skynde seg å tenne bålet for å sende beskjeden videre. I 1676 var det seks bønder i Asker som ble dømt til å betale en halv mark - 9 gram - rent sølv i bot fordi de hadde sendt kvinnfolk til å holde utkikk fra toppen! Det var varder på Vardåsen i Røyken, Håøya, Varden på Nesodden, Ryen varde, Vettakollen i Aker, Kolsås i Bærum og Vardåsen i Lier.

Fra rundt 1780 var Skaugumsåsen Askers vardested. Det likte nok ikke Skaugumstrollet, og ikke Tåbe Skauom heller, vil jeg tro. Og forresten - fra Drengsrud kan du se rett opp på Hagahogget, Askers høyeste topp. Oppå der ligger det et bjørnehi - uten bjørn inni.

Bilder: Øverst har vi tatt bilde av oss selv. I midten Th. Kittelsen "Askeladden som stjal sølvendene, sengetrppet og gullharpen til trollet" 1915 og nederst Hagahogget, begge wikimedia commons.