Skoler i Bærum: Blommenholm på Oksehoved

Blommenholm skole ligger på gamle Oxehoved gård. Den ble ryddet i eldre jernalder. Navnet betyr oksehode, så kanskje det var et eldgammelt offersted på gården. Eller kanskje fikk den navnet fordi Sandviksåsen lignet ryggen på en okse med hodet på Oxehoved. I skoleplanen fra 1813 kalles gården Oxud.

Fram til 1789 hørte Ladestedet Sandviken med havnen og Malmskrivergården til Oxehoved. Til Ladestedet Sandviken kom båter med jernmalm fra Arendal og Kragerø til Bærums Verk. Fra Verket kom ferdige ovner, støpegods og stangjern som ble skipet ut i verden. I Malmskrivergården bodde Malmskriveren. Han holdt orden på malm og jern til og fra Verket og hvor mye hver kjørekar fraktet.

Husmannsplassen Milesten var vertshus og hvilestue for reisende på Den drammenske kongevei til Sandvika og Drammen. Nå heter veien Gamle Drammensvei. Milesten lå akkurat en gammel norsk miil - 11,295 km - fra Christiania torv.
Oxehoved brente kalk i Bjerkåsen og ved Sjøholmen. Rett ved skolen ligger en gammel låve. Kanskje muren er murt med kalk fra kalkovnen?
I 1814 bodde Madam Ingeborg og Johannes Engebretsen på Oxud. Ingeborg var 58 år og Johannes 49. Datteren Kirsti på 26, tre tjenestedrenger, to tjenestepiger, en legdegutt, en huskone og enda to mannfolk bodde på gården.

Ingeborg hadde flyttet til Oksehoved i 1788 da faren hennes kammerråd Gustavus Strømboe, tidligere eier av Kjørbogodset, kjøpte gården. På gården var den kjekke unge gårdsbestyreren Johannes. Ingeborg og Johannes ble forelsket i hverandre. De måtte treffes i all hemmelighet i Jomfrulunden, for kammerherre Strømboe var svært imot forbindelsen. I 1814 var det ikke vanlig at folk giftet seg utenfor sin stand - med noen som var av bedre eller dårligere familie. Og frøken Ingeborg, som var datter av en kammerherre, var av mye finere familie enn gårdsbestyrer Johannes som bare var en vanlig bondegutt. Men Ingeborg ble gravid. For å unngå folkesnakket ble hun sendt bort, kanskje til herregården Blomesholm i Bohuslen i Sverige. Etter at kammerherren døde kunne endelig Ingeborg og Johannes gifte seg. Det var kanskje de som ga gården navnet Blommenholm.

Steder å gå hvor folk gikk i 1814: Milesteinen like ved skolen, Gamle Drammensvei til Malmskrivergården i Sandvika, eller mot Stabekk.   

Nissen på Blommenholm, fra Bærum
Engong for lang ti’ sia som jenta på Blommenhølm sette julegrauten ut tél nissen, tok ’a aa hadde smørret unnerst i nollen for aa érte’n. Da nissen fekk se at de’ ittno smør var paa grauten, blei’n sinna, aa for aa hevne sei, jikk ’n tel fjøse aa vrei hue om paa den besste kua. Men da’n saa hadde iti opp grauten aa fekk se smørret paa bønn, angr’an sei. Han tok da den dræpte kua aa jikk tel Ramsta’ me’ ’a, der tok’n ei som lign’a, la den daue paa baasen i stelle’ aa jikk te’ bars tél Blommenhølm me’ den andre aa sette ’a paa baasen tel den han hadde dræpt. De’ var ingen som mærka no’ tél denna ombyttinga før’e vaaren kom aa kuene blei slept ut; for da strauk kua té’ bars tél Ramsta’ aa folka der kjendt’a igjen me’ engong. De’ blei mye stri om denne kua.” 

Bikkjene og nissene, fra Bærum
Ei månelys natt satt det engong to nisser på et låvetak og erta to bikkjer som sto ne'under og gjødde på dom. Nissene hadde moro a' bikkjene og tøgde seg mer og mer ut over takskjegget, og best det var, stupte dom ner. Da sette bikkjene på dom og åt dom opp. Om morran var det itte anna enn to svarte askeflekker å se etter dom. 

Om nissen, fra Bærum
I Bærum var det to nisser på to nabogårder som var så fæle til å stjele høy fra hverandre. De møttes på halvveien med hver sin høyballe, fortelles det, så føk de i tottene på hverandre og sloss så folk i månelyset kunne se høyet som en sky over snøen. Men neste dag kunne de ikke finne så mye som et høystrå. 

Det var en nisse som var var så fæl til å holde i høyet når tjenestjenta skulle plukka høy til kyra og så plutselig slippe. Da for jenta baklengs bortover låvegolvet mens nissen lo seg skakk. 

Frøken Strømboes store kjærlighet, fra Bærum: En bygds historie
Johannes Engebretsen kom først som gaardsbestyrer til gaarden, og der utviklet sig et kjærlighetsforhold mellem ham og Strømboes eneste datter. Dette vilde forældrene ikke vite noget av, da han var en almindelig bonde; men de unge holdt trofast ut og pleide at træffes i en lund vestenfor hovedbygningen. Denne lund kaldes endnu Jomfrulunden. Og da forældrene døde blev de gifte og kom i flere aar til at bo paa Blommenholm. 

Bilder: Sandvika sett fra Kalvøya: litografi av J. F. Eckersberg. Milestøtten: eget. Nissen på låven: Nils Bergslien. Frieriet: "Vignette auf einem Dresdener Liebesbriefbogen mit Goldschnitt." Xylografi, 1815.