Skoler i Bærum: Lesterud skole i kølaskauen

Lesterud var husmannsplass under Skollerudgården som ble ryddet en gang i middelalderen. Skolli er det gamle ordet for rev og rud er rydning, så Skollerud var en rydningsgård med mye rev. Hva Lesterudnavnet kommer av er ikke godt å si, for lest kan være flere ting. Kanskje bodde det en skomaker der som brukte skomakerlest når han laget sko. Noen kaller også sokkene sine for lester. 

Men jeg lurer nå på om ikke Lesterudnavnet har med kull å gjøre - eller køl som Bærumsfolk sa før. Ihvertfall ble det brent køl på Lesterud og på plassen Kølabånn like ved. På alle husmannsplasser og finneplasser i nærheten bodde det folk som brente køl. Ordet lest kommer av av last og er et hulmål. En lest kunne være 12 tønner korn, 16 tønner malm eller 18 tønner kull og salt. I Bærum var en køllest 9 tønner. Det er rundt 1,45 m³, eller omtrent så mye som en hest kunne greie å trekke. Det gikk en lest køl oppi en kølkørj. 

Det var hundrevis av kølabønner i Bærums skoger. Om du kommer til en flat fin plass i skogen og sparker litt i bakken og finner helt kølsvart, feit jord, da står du på en gammel kølabånn hvor det har vært kølmile.

Det var vanskelig og hardt arbeid å reise og brenne en mile. Først reiste du kongen, en stor stokk i midten av mila. Rundt kongen reiste du mileveden, 4 alen eller 2,5 m lang, stående litt på skrå. Langs "kongen" var det en tennkanal.

Når mileveden var på plass måtte mila bares og jordes - dekkes med granbar og jord. Mange kølabrennere pjutret på mila før de tente - leste fra skrifta eller svarteboka eller et vers, og kastet på litt av julematen for at mila skulle bli god. Så måtte mila stå og ulme i 2-3 uker, midt på svarte vinteren, og kølabrenneren måtte passe på som en smed, så varmen var helt riktig, ikke for varm og ikke for kald. Så måtte mila slokkes med vann, døpes. Da var det ofte ei vassmerr, et kvinnfolk som bar vann.

Når tre varmes opp til 150 grader fordamper vann og sevje. Mellom 150 og 275 grader blir treet til kull uten å brenne opp, men blir temperaturen over 280 grader brenner alt opp. Det hendte at kølmiler brant opp og kølabrenneren mistet hele årslønna. Mellom 1808 og 1814 var det stille i kølskauen. Da var det dårlige tider på Verket og kølabrennerne hadde dratt i krigen mot svenskene. Her og her kan du lese mer om kølbrenning i Bærum.

Milevers fra Røros
Brenn i regn og tørke
I måneskinn og mørke
Nitjan daga uta stans
Beskytt ho Hellige Sankt Frans

Steder å gå: Bærums Verk, kølveien Ankerveien fra Bærums Verk til Bogstad, kølmila i Garlaushøgda, Den Bergenske kongevei over Krokskauen, Barlinddalen - Bællingdæl'n - ovenfor ved Buruvann, Vensåsseter hvor mange av Lommedalsgårdene setret.

Pinnebønn, fra Bryllup i Bærum, Tryggve T. Johnsrud
Engong for lang ti’ sea blei det borte ei jente i Bærom. Folk mente hu var ”hau’tien.” Og dom ringte med klokkene i både Haslom og Tønnomkjørka, men det hjælpte itte, hu blei borte. Engong no’n var ute og lette etter’a og satt på en kølabånn og hvilte, kom det en gammal tusseladd ruslandes, han stavra seg fram med stokk i handa. Han helste på følket som satt der, og fekk greie på å dom gikk etter. Da tok’n to pinner og la i kors på bønn og tok så te å mana. Best det var, kom jenta farandes opp tor bakken så klølastomp og støv gauv om’a. Da dom så spørt a’ å a’ hadde vøri henne, sa a’ at a’ ”hadde vøri hos no’n følk og hatt det så gildt atte.” Og den kølabønn heter ”Pinnebønn” den dag i dag.

Svartevannsfisken, fra Bryllup i Bærum, Tryggve T. Johnsrud
Finnen i Bøleløkka gikk ofte tel Svartevannet og fiska; men da sette'n sti over gjole tel finnen i Barlinddalen. Barlindfinnen harma seg over detta, og brukte seg jamt på Dølaløkkafinnen, men det hjælpte itte. Teslutt gikk Barlindfinnen tel Svartevannet og trølla fire bein på fisken. Men da slutta Dølaløkkafinnen å fiske der. Sea den da'n har fiskene i Svartevannet fire bein (vannsalamandere). 

Bilder: Kullmile ved Skusvik i Flesberg som produserte trekull til Vinoren sølvverk, fra Terra Buskerud. I midten: Fra Persbonn i Vestmarka, bygging av trekullmile, 1983, Bærum kommune herfra. Nederst: Tolv mand i skoge, Th. Kittelsen, Tirilil Tove-serien.