Skoler i Bærum: Rykkinn skole ved kølaveien til Verket

Rykkinn skole er egentlig både Berger og Gommerud. Begge som har navn etter hver sin gamle gård. Bergergården er den eldste gården i omegenen, ryddet i eldre jernalder. Navnet kommer av berg. Det er ikke så rart, sånn som den ligger - rett under Gommerudåsen og like ved Kolsås. I 1814 var Berger delt i Nordre og Søndre Berger. Da sa folk flest Bærjer. Bergerkuene dro til Avtjennsetra om sommeren.

Gommerudgården ble ryddet i middelalderen. Egentlig het den Gudmundrud – gården som Gudmunds ryddet. Gården var en av de fire første gårdene som tilhørte Bærums Verk. Alle som bodde i arbeiderboligen og i husmannsplassene på Gommerud for to hundre år siden jobbet på Bærums Verk.

I 1814 var Rykkinn en liten plass med mange folk. Navnet ble skrevet Røchind, men folk flest sa Røkkinn. Rykk inn, betyr det, for Rykkinn var en plass hvor folk kunne rykke inn og ta seg en hvil. Plassen lå ved ved den gamle Gruveveien langs Eineåsen hvor malmen fra Busoppkastet ble fraktet til Verket tidlig på 1600-tallet. Da malmen begynte å komme med båt fra Arendal og Kragerø til Malmskrivergården i Sandvika ble veien kullvei, kølavei, fra Kjaglidalen, Bjørumskogen og Isimarka. I kølkjøringa i februar kunne det stå kølkjørere i kø fra Isigrenda til Busopp og enda lengre. Da passet det bra å ta seg en hvil på Røkkinn. Køllassene var digre kurver, kørjer, av treflis på meier, med magre gamper foran og en sotsvart kølkjører som holdt i tømmene.

Det gikk med utrolige mengder trekøl til den digre masovnen på Verket. På et kart fra 1780 er det 11 kølaveier fra Bærums skoger til Verket, fra over 600 miler hvor det ble brent kull. I den travleste tiden om vinteren kom det et køllass  hvert annet minutt gjennom gata på Verket, rundt 15 000 lass til sammen. På den tiden var ikke Verket rent og fint som nå! Og det er derfor inngangen til de små arbeiderboligene i Verksgata ligger på baksiden - så ikke folk skulle få så mye skitt inn i stua.

Fra 1807 var det stille på Rykkinnplassen i februar. Det var nedgangstider på Verket på grunn handelsblokaden og Napoleon og krigen mot Sverige og  ikke stor kløatrafikk.

Mange av verksarbeiderne og husmenn og mannfolk ellers i Bærum var i krigen som soldater i "Grev Wedels frikorps" og det "Askerske kompani av Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment". I Tanum kirke hvor Rykkinnfolket gikk hver eneste søndag var det nesten bare unger, kjerringer og gamle gubber.

Steder å gå hvor folk gikk i 1814: Gommerudåsen, Eineåsen, Busoppkastet  og skjerpene, St. Olaven, Juntekjærka, Berger og Gommerud gårder, langs Lomma forbi Spikerbruksfallet til Bærums Verk, Bærums Verk med Verksgata, Hovedbygningen, Verksfossen, Værtshuset, Klokkeboden, kirkeveien til Tanum kirke, seterveien til Avtjerna.

Junta og Juntekjærka, Arne Mohus 
Juntekjærka er en stor stein i Gommerudåsen. Steinen ligger på en kirke - derav navnet. I Gommerudåsen bodde Jotuntrollet. Juntekjærka hørte henne til. 

Junteåsen heter kollen ovenfor helseheimen. Olav Kristensen Gommerud ble dratt på kjelka av mor sin. De skulle til skomakeren i Røkenkroken. Da de kom et stykke på veien, ropte gutten til moren: "Se den sværingen som krabber opp over åsen. Se den fine stakken hun har, og kjeppen." 

Lefse-Lars og huldrefjøset, Reidar Holtvedt
Dom fortælte om en som hette Lefse-Lars innante Kjaglia. En gong lå'n på ei ta Belsetbønna og brende ei mile, men midt på natta hadde'n vakne ta det tusle utføre. Og brått var'e ei fremmen kjerring som lokte på koiedøra te'n. 
- Du mann, du svir håret ta ryggen på likeste kua mi! sa'a og hadde vøri så ærj at det gnistre ta'a.
Huldrefjøset hadde løggi like underan mila, da måtru. Men han Lars kunne itte gjøra noenting, han, mila kunja itte fløttast, hu, etter at hu var tent, hu måtte brenne ferdig. Detta hadde'n sagt tel'a au, begripeligen - men huldrekjerringa hadde hemne seg - han Lars hadde støtt vøri sjuk etterpå, og det var itte lenge, så døe'n.

Bilder: "Den reisende søker etter folk på skiftet og treffer endelig bakstepiken i bryggerhuset". Lavering av Johannes Flintoe og kullkurv, digitalt.museum. Skiløperen: Johannes Senn: "En norsk Skieløber", soldat med uniform fra 1808,  publisert 1811, wikimedia.