Høvik betyr høyvika, vika der de sanket høy. Gården ble ryddet i eldre jernalder. I 1814 sa folk flest Hevik. På den tiden var Høvikgården delt i Søndre og Nordre Høvik. Høvik skole ligger på Søndre Høvik. Gårdene var dragonkvarter, med ansvar for å stille og utruste en dragon, en menig soldat med hest, uniform og våpen.I 1814 eide Marcus Pløen Søndre Høvik. På gården lå Bærums første villa, bygget av slottsprest Sverdrup i Christiania på slutten av 1700-tallet. Villaen ligger der enda.
Pløen eide også en del av Nordre Høvik og Ballerud, så i Pløens tid var Høvik en riktig storgård, en lystgård, med hager og parker etter engelsk mønster, for Pløen var veldig glad i alt som var engelsk. Han hadde engelske møbler og fikk sendt klær direkte fra London, etter siste engelske mote.
Marcus Pløen vokste opp i små kår i Danmark, men flyttet til Christiania som 16-åring. Der gikk han i kjøpmannslære, slo seg på trelast og ble raskt en av de rikeste i Christiania. Selv om han var både radikal og samfunnsbevisst, var han også en riktig festløve som deltok ivrig i Christianias selskapsliv og sto på scenen i Det dramatiske Selskap. Lord Høvik, som han ble kalt, pleide å flytte fra Christiania og ut på landet til Høvik tidlig om våren og bli boende til jul. På landet levde han som "grand signeur", en riktig stormann, og holdt åpent hus for venner og bekjente fra byen.
Villaen på Høvik hadde ikke noe ordentlig kjøkken, så til store fester ble all maten laget i Pløens hus i Rådhusgaten 12. Derfra ble den fraktet til Høvik med hest og vogn langs den sølete og humpete Drammenske Kongevei - Gamle Drammensvei - som går rett forbi skolen.Om sommeren kunne Bærumsfolk ofte se Lord Høviks bygjester promenere - gå tur - eller spille ringtoss eller "quoits" og battledoor and shuttlecock - badminton - i hagen og parken. Grand signeuren selv så man ofte ridende rundt på den store eiendommen sin sammen med stallmesteren på gården og den fantastiske hunden Tyrk som hver dag løp alene til byen og hentet ferske rundstykker!
En viktig rolle i Pløens tid var hans hund "Tyrk", et rent pragteksemplar ev en puddel, om hvis klokskap og troskap, der fortelles mange gode træk.
Hver morgen løp den saaledesmed en kurv i munden den lange mil ind til Kristiania, hvor den hos baker Bølling hentet ferske rundstykker.
Og som vakthund skal den ha vært enestående. En tyv skal den ha holdt fast, indtil der kom folk til. Det stod derfor stor respekt av den.
Avholdt som Tyrk var av alle gaardens folk, vakte dens død stor sorg på Høvik. Den ble begravet i parken med en jernplate på gravstedet:
Tyrk aad og drak og sprang' og laae.
Ja! Dansed naar hans Herre smilte.
da Alder negtet ham at gaae
fandt han, at det var bedst, han hvilte.
Ride ride ranke
Ride, ride ranke!
Hesten heter Planke!
Hesten heter ikke så:
Hesten heter Abildgrå,
sitter en liten junker på.
Hvor skal junkern ri'e?
Til kongsgården og frie.
Der er ingen annen hjemme
enn to små hunder
som ligger under benken
og gnager på lenken.
Den ene sier: Vovvovvov!
Den annen sier:
Voff, Voff, Voff!
Hundebitt
På 1800-tallet hadde en hund på nabogården Ramstad bitt en person fra Høvik. For dette måtte Ramstad avstå en del av eiendommen til Høvik. Dette var rettspraksis ifølge Christian 5s Norske Lov fra 1687. Den plassen fikk senere navnet Hundebitt.
Steder å gå hvor folk gikk i 1814 er Gamle Drammensvei til Stabekk eller til Ladestedet Sandviken, forbi Pløens villa, Glassverkveien som var den gamle gårdsveien mellom Søndre Høvik og høyviken ved sjøen hvor husmannsplassene Saltbuvollen, Ommen, Båtstø og Høvikodden lå.
Bilder: George "Beau" Brummell, engelsk "dandy" kanskje ikke helt ulik Lord Høvik, malt av Richard Dighton i 1805. Villaen på Søndre Høvik. Motetegning av tre menn og en dame som spiller ringtoss fra rundt 1814, puddelen og dandyen er fra wikimedia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar