Skoler i Bærum: Lysaker skole og vertshuset ved Den drammenske kongevei

Lysaker betyr den lyse åkeren. Gården ble kanskje ryddet i yngre jernalder, sånn som mange andre Bærumsgårder. I 1814 var Lysaker en ganske liten gård med bare en husmannsplass. Husene på gården lå omtrent der hvor togstasjonen ligger nå.
Men det var mye liv og røre på gården likevel. Ved gården var det både mølle og sag i den store Fåbrufossen. Saga gikk om natta og mølla om dagen. Fossen ble også kalt Lysakerfossen, Sagfossen og Møllefossen. Over elva var det bru hvor hovedveien fra Christiania til Drammen og Ringerike, Den Drammenske kongevei, gikk. Nå heter den Gamle Drammensvei.

I 1809 hadde Peder Anker fått bygget Kjerraten i Åsa. Det var en innretning som dro digre tømmerstokker fra skogene til Peder Anker i Valdres og Land oppover mellom Steinsfjorden og helt opp til Damtjern. Fra Damtjern ble tømmeret dratt med hest over til Storflåtan. Derfra ble det fløtet nedover elven til Svarten, Kringla og ned til Langlivann, videre ned Langlielven til Bogstadvannet og Lysakerelven til Peder Ankers sag ved Sagfossen hvor tømmeret ble saget opp til planker og fraktet til Vækerø. Det er en sang fra denne tiden, om Peder Anker:

Jeg går og stanker 
og bærer planker

for kammerherre Anker,

for litt brennevin og litt øl

og litt kobber og litt sølv.

Brennevin og øl fikk du kjøpt for kobber- og sølvslantene dine, hos Ole Torgersen i vertshuset på Lysaker, et gult fint murhus bygget i 1808. Rundt 1814 drakk folk mye mer brennevin enn kaffe, fra tidlig morgen til sene kvelden. Det var ofte livlig i vertshuset på Lysaker når det var fullt av hester utenfor, og reisende, plankekjørere og arbeidsfolk som drakk øl og brennevin, sang drikkeviser, spilte kort, fortalte skrøner og sloss. Da kunne det være bra med en Bærumsbonde på bytur som kunne ordne opp.

Fra skjenkestua på Lysaker, Historier fra Krokskauen, Reidar Holtvedt
Makan tel kjempekar som Anders Hønni har visst aldri vært i Bærom. Engong kom'n tel skjenkestua på Lysaker og skulle ha seg en pel brennevin som skikka var når dom var på bytur. Det var fullt ta følk som ståka og bærte seg og slogs. Det var et stort følje ta hallinger og  vallerser, måtru.
- Ja, kunne du greie detta for meg, så skulle du ha takk au, sa verten te'n Anders, og så gjekk'n inn tel dom og sa at nå fekk dom te seg som følk, og så fata'n en halling og slo rundt seg med, og rødda stua så døm kom huestups ut gjennom døra allihop!

Folk sang mye i gamle dager, lange sanger med mange vers som alle kunne utenat. Sangen Norges skaal var så populær at den nesten ble nasjonalsang og ble sunget av både Eidsvollsmenn, plankekjørere og bønder fra Bærum. Og så var det drikkeviser som den under her.   

     

Drikkevise, fra Plankekjørerne av Asbjørnsen og Moe 
O søde klare brennevin! 
du er min livsens mellemsin, 
du er mitt hjertes fogdrial, 
mitt blekk, min penn, min lindrial - al - al!

Norges Skaal, Johan Nordahl Brun

For Norge, Kjæmpers Fødeland,

Vi denne Skaal vil tømme,

Og naar vi først faae Blod paa Tand,

Vi sødt om Frihed drømme;

Dog vaagne vi vel op engang

Og bryde Lænker, Baand og Tvang;

For Norge, Kjæmpers Fødeland,

Vi denne Skaal udtømme!

Hver tapper Helt, blandt Klipper fød,

Vi drikke vil til Ære;

Hver ærlig Norsk, som Lænker brød,

Skal evig elsket være!

Den vrede Livvagts Vaabenbrag

Forklarer trolig Nordmænds Sag.

Hver ærlig Norsk, blandt Klipper fød,

Vi drikke nu til Ære!

En Skaal for Dig, min kjække Ven,

Og for de norske Piger!

Og har Du en, saa Skaal for den!

Og Skam faae den, som sviger!

Og Skam faae den, som elsker Tvang

Og hader Piger, Viin og Sang!

En Skaal for Dig min kjække Ven,

Og for de norske Piger!

Og nok en Skaal for Norges Fjeld,

For Klipper, Snee og Bakker!

Hør Dovres Echo raabe: «Held!»

For Skaalen tre Gang takker.

Ja tre Gang tre skal alle Fjeld

For Norges Sønner raabe Held;

Endnu en Skaal for Dig mit Fjeld,

For Klipper, Snee og Bakker

Steder å gå hvor folk gikk i 1814: Langs Lysakerelva til Fossum og Bogstad, fossene med fundamenter for sager, møller og brufester, Gamle Drammensvei, "Svingen"veiskille på Stabekk, og Gamle Ringeriksvei. Men hvis du vil se det fine gamle Lysaker vertshus så må du nok dessverre dra til Norsk vegmuseum.

Bilder: Glassmaleri fra 1700-tallet. Karene som sloss: Th. Kittelsen. Karene i skjenkestuen er herfra. Norges Skaal fra wikimedia.