Barsok leite er bukken best

I anledning Barsok - Bartolomeusmesse 24. august - får vi vel ta detta fine og fæle bildet av Den hellige Bartolomeus - en av apostlene - som fikk persisk dødsstraff og blei levende flådd for sin tro i år 50 og som seinere blei skytshelgen for alle som hanterer skinn: bokbindere, garvere, fargere, salmakere, skinnhandlere, skomakere, hanskemakere, skreddere, bakere, bønder, slaktere, gjetere, vindyrkere, bergverksarbeidere og stukkatører. Han hjælper også mot dårlige nerver og hudsykdommer.

Dagen kalles også for Bertel Brytestrå, for den kommer ofte med styggevær som legger kornet flatt, eller Berdon Bukkekniv, for nå er det på tide å slakte bukkene. Primstavmerket er gjerne en kniv, så huser'n på det med slaktinga. Mange plasser regnes den som første høstdagen, klarvær i dag varsler god høst. Natta føre Barsok kan det være utrygt for både bjønn og trollpakk. Det er og sagt at sjølveste Dommedag skal komma på Barsok, men det veit je itte, folk de sier nå så mye. Vi har itte non bukk tel slakting oppi Eineåsen, men bukkevers kan vi:

Bukkevisa
Å bukken var brokut og bukken var svart.
Å bukken var brokut og bukken var svart.
Å bukken vart burte på ei laurdagsnatt.
Killa bukken min, ser du geita!

Den lange han leidde, den stutte jaga på; 
so må du fulla tru, at den bukken laut gå.

Dei toko den bukken og la'n på ein krakk.
Den stutte han heldt 'ti, og den lange han stakk.

Å nordanfor garden der renn det ei å; 
der skjulde dei tarman' både store og små.

Å skinne det hengde dei attum ei dør. 
Der ha' det fulla hongi eit skinn hell' noko før.

Å kjeringa på sætra ho kokte seg kål; 
ho gjord' bonom sine beta tå eit bukkelår.

Killa bukk
Killa bukk, killa blakk
killa liten nevetapp.
Rosa, Dokka
Nykla, Sokka
Storspena, Spjautill,
Fagerleik,
Spelemannen borti fjellom.

Og så kom vi på det danske eventyret om Klods-Hans som rei på en bukk, skrivi ned av H. C. Andresen. Danskene kaller'n også for Klottehans eller Esben eller Knæsben eller Jesper Askefis, mens vi sier Espen Askeladd her tel lands. I 1814 og deromkring sa folk Oskefisen. Det er itte fordi han sitter og  fiser i aska, Oskefisen, han blåser. Og Oskefisen var det folk brukte å kalle'n på den tia da Asbjørnsen og Moe, Moltke Moe og Rikard Berge samla inn folkeeventyr. Da hette brødrene Per, Pål og Oskefisen eller Nyvil, Pøk og Oskefis, eller Peter, Paul og Johannes for de med mer følsomt sinn. For du veit, folk syntes itte det passa å sette fis på prent, så da eventyra kom i bok blei Oskefisen tel Askeladden. Eventyret ligner da aldri så lite på Prinsessen som ingen kunne målbinde? Det er nok itte så norsk som vi liker å tru, vi har mer tel felles med dansker og svensker enn konger i 1814. Ska tru om itte H. C. Andresen han fortalte om Klods-Hans den gangen han var på Norgestur og overnatta på Kjørbo hovedgård i Sandvika i 1871?

Bilde: Nuremberg Chronicle 1493, Klods Hans, Wilhelm Pedersen.