Etter det blei han skytshelgen for diakoner, fattige, kølabrennere, brannmenn, kokker, bakere, strykere, vaskere, kaféverter, ølbryggere, glassmestere, forvaltere, elever, studenter, arkivarer og bibliotekarer, febrile, forbrente, blinde, svaksynte, folk med ryggsmerter, hekseskudd og isjias, god imot allslags ildebrann og tel og med skjærsildens kvaler.
Larsok er en av de farlige dagene i året. Da må'n være varsom. Det er for eksempel itte lurt å føde på denna dagen, for da kan det gå gæli både med mora og ungen og du må væra forsiktig så itte ungen blir tatt av trollfolk og du får en bytting lagt i vogga.
Fra Larsok begynner sevjen seg ned i trerøttene og snart blir bladene røde og gule og faller av og det blir høst. Nå slutter også graset å gro, ihvertfall her på Østlandet - så nå må'n bli ferdig med slåttonna. Og det er nå at tyttebæra står brud, sa folk i Skedsmo, kvit og brudekledd på ene sia og rødmende, blussende tyttebærrød på andre.
Det er forresten en pen liten blomst som har navn etter Larsok og det er Larsokblom. Jåblom blir'n også kalt og Slåtterblom i Sverige. Før blei'n regna som "kalenderblomst" fordi den blomstrer fra du tar fram ljåen og slår graset og slåttonna er slutt. Jåblom er god mot plager i øya, for Lavrans leget blinde. Den var og god mot tungsinn. Linné sier at den ”kokad i dricka brukas i Värmland mot hjärtsmärtor”.
Larsok varsler været - itte at je husker åssen været var på den 10. august, men sånn som det var ska det bli tel vinter'n og ihvertfall tel Barsok.
Bilde: St. Lavrentius fra Överselö kyrka 1400-tallet. Jåblom - Parnassia palustris - fra Flora Batava 1800, begge wikimedia commons.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar