lørdag 23. august 2014

Siste hundedagen

I dag er siste dagen av de fæle hundedagene som har vart ifra 23. juli. Nå venter vi lutter glæde og solskinn tel jul! Nå kan du bade og bli årelatt igjen. Nå er det slutt på mat som surner og råtner og mugner, slutt på gærne bikkjer og iltre veps, slutt på regn og ruskevær, lynnedslag og toreskrall. Forresten, i Østfold sier de at om det regner siste hundedagen så varsler det regn i fire uker. Her er det allslags vær i dag.

Og riktig mye ruskevær har det vært her på Bæromskanten siste 30 døgn. Om je huser rett så var'e det både klamt og varmt og itte en regndråpe på morran første hundedagen og Hanna måtte ha sur mjælk i kaffin. Så denna værvarslinga tel Hanna og meg - Går hundedagene inn med sol, går de også ut igjen med sol - den stemmer itte i det hele tatt.
Folk sier nå forresten så mye om disse hundedagene, så det bare å velge seg noe: Går de inn med regn, går de ut med væte. Går de inn med regn, går de ut med sol. Eller omvendt - inn med sol, ut med regn.

I Valdres sier de at Hundedagene slikker seg inn og biter seg ut. Oppi Hallingdal: Som været er den tredje hundedag, skal det bli i tre uker. I Hardanger: Tri dag hunde - er dei gode, vert hine vonde. Er dei tri vonde, skal hine verta gode. Og i Eidfjord i Hardanger: Fjorde hunden la han far jamt mark på. Regnde det då, venta han regn i sju vikor. I Nore i Numedal: Er det fint vær fjerde og femte hundedagen, blir det fint vær så lenge hundedagene varer. Hondedøgan gjev fjellmann brø, sa de og. Den som lever får se.

Det er værtegn å ta av bikkja: Eter'a gras blir det regn. Gjømmer'a snuta i forlabbene venter'n uvær. Gjømmer'a seg under ommen blir det riktig ruskete. Velter'a seg på rygg blir det regn. Uler'a blir det uvær. Piper'a blir det torden. En ting som er sikkert er ihvertfall at gælne bikkjer får revet skinn, som vi bruker si Hanna og je, her på Bæromskanten. Og at en itte ska itte skue fanten på fillene og bikkjene på håra, som folk brukte si i Bærom, før i tia. Og at det er flere flekkete bikkjer enn prestens.


Bilde: Egne av egen hund. Kilde: Bla Ørnulf Hodne, Per Holck, Birger Sivertsen.

1 kommentar:

Anonym sa...

Hundedagene har en lang og kronglete historie. Den begynte, har jeg hørt, hos de gamle egyptere. De så at Nilen steg omtrent på den tid da Hundestjernen Sirius viste seg på himmelen. Det kan vel og tenkes at flommen gjorde det rått og vått i det tørre landet.
Her i nord kan varmen bli til ustadig vær med tordenbyger. Og av en eller annen grunn, er det visst slik at melk lettere blir sur i tordenvær. Og uansett, uten kjøling blir mat lett skjemt i varmt vær.
AJM