Østerdalsmoten anno 1814

Karl og Pige fra Tolgens Præstegjeld i Aggerhuus Stift

Sånn gikk de kledd, Karlen og Pigen fra Tolgens Præstegjeld i Aggerhuus Stift rundt 1814. Johann Heinrich Senn - en iherdig schweizer laget 74 kobberstikk etter en samling originale tegninger som tilhørte stiftsamtmannen over Fyn, grev Gebhard av Moltke som hadde vært stifstamtmann i Christiania.
Tegningene ble utgitt i plansjeverket Norske Nationale Klædesdragter, utgitt i København 1812-1815. Det utkom i 12 hefter med 6 trykk i hvert, samt 2 "følgeblade", med tekst på dansk og tysk. Mange av trykkene var håndkolorerte.

En Tyldaling med sin Pige

Senere kom man fram til at det var tegnemester og maler J.F.L. Dreier fra Trondheim som hadde laget akvarellene som som ble Senns forelegg. Og jeg som trodde at senn hadde vært på en lengre Norgesturne - og satt han bare nedi dk og kopierte malermester Dreier som hadde vært og tegnet i Østerdalen, visstnok i 1799. Uansett er de laget i tiden rundt 1800 og deromkring. Og Parisermoten fra Napoleonstiden med fotsidt, nøgne overarmer og empiresnitt for damene og lange benklær for herrene hadde tydeligvis ikke nådd Østerdalen.

Og uansett hvem som egentlig laget dem - vakre er de og forteller mye, både om hvordan østerdølene gikk kledd og om redskaper og hva ellers de bar med seg og på seg - raker, hakker, økser, spader, kniver, knytter, kurver, poser, piper, punger, nøkler, strikketøy og vandrestaver.

Mand og Kone fra Rejndalens Prestegjeld

Damene har trange jakker, trøier, og stakk av ull, mye var hjemmevevd, men noen av forklærne er kanskje av kjøpetøy, for slikt kunne kjøpes på martna'n. Trøyene var sydd etter figuren med smalt liv, plass til barmen og trekvart lange ermer, praktisk når du skulle arbeide og det gjorde du støtt. Så kunne du skjøte på med pulsvanter i kulda. Stakken rakk til nedpå leggen, praktisk i allslags ferd og føre.
Alle hadde hodeplagg, enten de er piger eller koner - luer, skaut eller begge deler, honnlue med tørkle utenpå. Du tok ikke av deg hodeplagget, hverken utendørs eller inne. Og alle har forkle, for
å beskytte stakken. Til fint tok du gjerne et ekstra forkle utenpå.

Forkledet kunne du knyte det opp bære med deg ting i det, som kona fra Tynset. Underst hadde du langermet serk, samme serken både natt og dag. Utenpå den tok du ulltrøya og ullstakken og gjerne flere stakker om det var kaldt, lange strikkestrømper og ellers ingenting.

 En Mand fra Tönset med sin Kone

Karfolkene hadde knebukser, av vadmel eller elgskinn vil jeg tro. Napoleonstidens pantalon hadde ikke nådd Østerdalen. Noen hadde korte trøye og noen lang kiol. Under hadde
de skjorte som de både gikk
og sov i. Skjorta nådde nesten til knes og ble brettet rundt rumpestussen som underbukse. Noen hadde strikkestrømper, andre gamasjer. I skoene kunne du også ha fotkluter. Karer brukte også hodeplagg, ute og inn, dag og natt, sommer som vinter. Topplua var vanlig og forløperen til Østerdalslua, en såkalt smekklue var populær. Prest i Trysil Axel Christian Smith skrev i 1785 at 

"en blaa saa kaldet Smek-Lue bæres for det meste av alle. Den have de om Dagen paa Hovedet, og med den sove de om Natten." Skinnforkle, såkalt  "Arschleder" - rævskinn eller fangskinn - var vanlig for håndverkere og folk som jobbet i gruvene.

En Foldöling med sin Kone

De ser da igrunnen riktig forgabet og forlibet ut alle sammen? Til og med En gammel Bonde fra Winge 

synes å se kjærlig på sin kone der hun sitter med krittpipa i kjeften. Og de er nok i finstasen, for her ser ut til å være flust med spennesko og hekter og blanke knapper og belter og båndpynt og silketørklær og forklær med striper og ruter og i kjøpetøy - kaliko - bomullsstoffer med fargetrykk som kom fra India
og ble moderne på slutten av 1700-tallet.
Synd det ikke ble tegnet noe brudepar, for i Våler skal det visst finnes en så uvanlig staselig brudekrone.

En Mandsperson fra Storelvdal med sin Pige

Brudekronen, fra Våler
Der var En fra Øvretaje i Vaaler, som hedte Peer. Seent paa Høsten engang blev han liggende langt ud paa Natten, uten at kunne faae sove. Hans Fæstemø var alene i Gammastuvolden i Sørsaassæteren; hun var nemlig bleven tilbage der, efterat de Øvrige vare dragne hjem, for at faae ned en Væv hun havde oppe. Tanken om hende ængstede nu Peer, og tillige løb hans Hund og knistrede og vilde ikke lade 
ham faae Ro. Tilsidst stod han da op, tog Riffelen og lagde afsted tilsæters. Da han kom til Gammelvolden, var der Støi og Larm og fuldt Bryllup i Sæterstuen. Peer Øvretaje vidste ikke mere end eet Raad: han skjød over Taget, og med det Samme reiste de ud med en forfærdelig Bulder og Allarm. Imens stod Peer's Fæstemø paa Gulvet, pyntet som Brud med Krone og Brystsmykke af Sølv. Al den øvrige Stads rev Huldrefolkene af hende i det samme de for afsted, men hun slog Hænderne over Hovedet, og derfor fik de ikke Kronen og Brystsmykket. Det var den første og gjildeste Krone som nogentid fandtes i Bygden, og den brugtes sidenefter af Alle, der stode Brud. Altid brugte de "at fyre over Bruden", naar hun fik denne Pynt paa, men engang – det var paa Hvam i Elverum – glemte man at fyre, og da tog Biergfolket baade Kronen og Bruden. (Middelaldrende Folk erindre at have seet denne Krone.)

En gammel Bonde fra Winge med sin Kone

Bilder: Karl og Pige fra Tolgens Præstegjeld i Aggerhuus Stift.
En Tyldaling med sin Pige.
Mand og Kone fra Rejndalens Prestegjeld i Agershuus Stift.
En Mand fra Tönset med sin Kone.
En Foldöling med sin Kone.
En Mandsperson fra Storelvdal med sin Pige.
En gammel Bonde fra Winge med sin Kone.
Fra Norske Nationale Klædesdragter, Johann Heinrich Senn, København 1812-1815, etter J.F.L. Dreiers forelegg. Flere fine bilder på Digtalt museum.