Men forhandlingene mellom nordmenn og svensker var i ferd med å lykkes. På tross av raseriet hos mange over at man ikke heller kjempet videre med våpen i hånd.
En norsk historiker som heter Halvdan Koht har uttalt: "Intet i hele 1814´s historie kommer saa forbløffende som dette tilbud." (Koht i Alnæs: s 397). Hvilket tilbud er det han sikter til? Jo! Et tilbud fra Carl Johan om å godta den norske Grunnloven - bare med noen få endringer for å tilpasse den til unionen med Sverige.
Så sent som den 10. juli 1814 hadde den svenske regjeringen erklært Riksforsamlingen på Eidsvoll for lovstridig og Grunnloven ugyldig. På under en måned hadde Carl Johan skiftet mening og var villig til å godta Grunnloven! Hvordan hadde det gått mellom Norge og Sverige dersom Carl Johan ikke hadde gjort det? Christian Frederik ble etterhvert også villig til å gi fra seg den norske tronen - men ikke før det første norske Storting hadde løst ham fra oppgaven. Derfor ville han ikke reise fra landet med en gang slik svenskene først krevde.
Uansett. Våpenhvileavtalen ble underskrevet på Moss Jernverk 14. august 1814. Den slo fast våpenhvile, innkalling av et ekstraordinært Storting og at kongen av Sverige godtok den norske Grunnloven - med nødvendige modifikasjoner. Det ble også bestemt at ingen skulle bli forfulgt om de uttalte seg kritisk til unionen.
Så - fra å være sammen med Danmark i begynnelsen av 1814, via selvstendighetsopprøret i mai gikk veien inn i en ny union med Sverige. Sinnene kokte og meningene ynglet. Og hvordan skulle unionen med Sverige bli? Omtrent slik som Norge hadde hatt det med Danmark? Norge hadde fått mange svar, men like mange nye spørsmål stod nå for døren.
Bilder: Fra John William Edy's reise i Norge i 1810: "Honourable B. Anker's House at Mos" - "Höyvelbårne B. Anker Hüüs paa Moss". Mossekonvensjonen herfra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar