Til seters på Elverom

Søndagen var vi på seterdag på Glomdalsmuseet 
på Elverum med 1814-teater, vi Søstrene på Værket, sammen med n' Jørn Gjeter som spilte beinfløyte og bukkehorn og den lange luren sin mellom gamle seterstuer ifra Østerdalen og Solør.

Her sitter a Hanna og n' Jørn riktig så fornøyde inni seterstua på Melgårdsetra ifra Åmot og har meska seg med både skjørost og surost - surmessmør kalt - og pultost og rømme sepra på gamlemåten med håndseparator. Seterstua på Melgårdsetra er den største seterstua og den aller største mjølkebua og det aller største seterfjøset jeg har vært inni noen gang, med over 50 båser!

Det er som å komme tilbake til 1814 og deromkring mellom de gamle Østerdalshusene og med hest og ku, gris og sau og blåbærskau. Og jeg skal si det har vært storgårder og velstand på Hedmarken, svære hus av tjukke stokker - selv om det var sveltihæl og barkebrød og måsagraut rundt 1814 som ellers i landet. Vi ble traktert med rømmegraut og spekemat i ei praktstue - storstua i Åsetbygningen fra Åmot, bygd i 1795 - og antagelig den første bygningen med to etasjer på de kanter. I første etasje er det kombinert dagligstue og kjøkken, den digre stasstua og så et kammers hvor Ola Åset, gårdbruker, skogeier, tømmermåler og skipsreder, drev landhandlel og poståpneri, og oppe er det rullebod, to soverom og en sal med sengested hvor det har sovet storfolk: I 1818 sov selveste Karl Johan der, på veg til og fra kroninga i Trondheim.

Visstnok kom han tilbake 20 år etter. Da var han blitt nokså svekket og medtatt, om det kom av slaraffenlivet som konge med store måltider, mye stillesitting og regjering fra den kongelige seng eller om det skyltes feltlivet i hine hårde dager vites ikke. Kongens mann på inspeksjon ville ihvertfall ha Åsetbonden til å bygge ny trapp til salen i annen etasje som ikke var så bratt - kanskje for å bære kongen opp? Det ville ikke bonden, så den gamle kongen måtte visst stavre seg opp som best han kunne, for trappe er bratt og smal. En bør holde seg inne med Hedmarkinger.

Langpipa, fra Elverum
Det var ein gong ein skyttar som gjekk med børsa på aksla. Så kom den vonde og gav seg i følgje med han. Skyttaren var like glad med dette følgjesskapet, og gjekk på om han skulle koma unna. Men den vonde følgde med, og dreiv og kråkte og spurde etter alt som var. «Kva er det for slag du ber på aksla?» spurde han og peikte på børsa. «Å detta, det er langpipa mi det,» sa skyttaren. «Å, får eg dra ein røyk,» sa den vonde. «Gap, då!» sa skyttaren. Og den vonde gapa opp på vid vegg. Då sette skyttaren børsepipa inn i munnen på han og skaut. «Ptøi!» sa den vonde, og sputta. «Dette var ein beisk røyk!» Dermed drog han.

Bilder: Melgårdsetra og Åsetbygningen fra Digitalt museum. Resten egne.