Å lage kong Frederik - 3

Da Frederik var 16 år, i 1784, tok han makten fra sin gale far kong Christian i en skikkelig slåsskamp. Etter den kampen var det Frederik som styrte Danmark-Norge.   

Frederik hadde gode rådgivere og ble raskt populær. Han innførte store reformer, helt i det opplyste eneveldets ånd. Blant annet opphevet han stavnsbåndet så bøndene i Danmark ble frie borgere som kunne reise hvor de ville, og han avskaffet slavehandelen. I 1890 giftet han seg med Marie Sofie Frederikke von Hessen-Kassel. Hun fødte kongen åtte barn. Bare to jenter levde opp, men ingen små guttebabyer som kunne arve tronen. 

I 1808 døde kong Christian og Frederik ble kronet til konge av Danmark-Norge, med Christian 5.'s krone og kronregalier. Han ble etter hvert en skikkelig enevoldskonge. "Vi alene vide hvad der er til folkets bedste." sa han. Med vi mente han seg selv. Han kastet folk i fengsel på grunn av ting de sa og skrev. Men han var arbeidsom og nøysom og godt likt av folket. I 1811 opprettet han Det kongelige Frederiks Universitet - Universitas Regia Fredericianum - i Christiania. Men postkasser ville han ikke ha fordi han var redd for at "yre mennesker" kom til å poste brev til folk som ikke fantes og skaffe det kongelige postvesen altfor mye bry.

Etter at Frederik fylte 40 år begynte han å forandre seg. Den arbeidssomme og pliktoppfyllende konge begynte å delta på "apefester" med offiserene sine hvor man under høye skrik og brøl bombarderte hverandre med mat og Flora Danica-servise. Han tok "en pige af pøbelen" på 19 år til elskerinne, som skikken var på den tiden. Hun het Bente men ble tildelt navnet Frederikke Dannemand. Fru baron? Dannemand var den siste ofisielle kongelige maitressse i Danmark-Norge. Frederik kalte henne Rikke.

Ellers var det mest ulykker: I 1795 brant København. Under Napoleonskrigen kom Frederik i klammeri med England. Alle krigsskipene ble tatt og København ble bombet i 1807, og Danmark havnet på feil side i krigen. I 1813 gikk staten bankerott og svenske tropper rykket inn i Jylland og verst av alt - i 1814 mistet han sitt kjære Norge. Stakkars Frederik.

Kong Frederik 6. var glad i Norge og nordmennene sine. Og vi var glade i kongen vår, "han far i København".

Han kom aldri over at han måtte gi fra seg Norge i 1814. Etter Kieltraktaten 14. januar hvor han måtte gå med på å gi fra seg Norge til svenskene skrev han:

"Gid jeg aldrig havde oplevet denne sørgelige dag, da jeg måtte afgive den tilståelse, at Norge, mit kære Norge, måtte være det offer, som måtte gives for ikke aldeles at opgive alt."

Vi nordmenn er fortsatt glade i Danmark. Neste gang du reiser til Fredrikshavn så kan du vel tenke litt på Frederik? Fredrikshavn ble nemlig anlagt som havn ved byen Fladstrand i 1810-12 og er oppkalt etter selveste Frederik 6., konge av Danmark-Norge. Han skal få ha krone i teaterforestillingen vår, som en god gammeldags skikkelig flott konge!

Bilder: Frederik som 19-åring, malt av Christian August Lorentzen. Så de danske kronregaliene med Chr. V's krone øverst. Så kong Frederik malt av C. W. Eckersberg en gang etter 1823. Alle fra wikimedia commons. Til slutt kong Frederiks krone til teaterforestillingen vår.