Krig! Tidlig august 1814

3. august har det blitt. I 1814 har det nå vært valgt stortingsmenn i Troms. Svenskene har kommet over grensa flere steder, har tatt Hvaler og gått over Kråkerøy mot Fredrikstad. De har krysset grensa ved Magnor og det har vært slag ved Lier hvor svenskene har mistet 31 mann og hadde 70 skadde, mot nordmennenes 3 døde og 30 skadde. Svenskene har sluppet opp for ammunisjon og har trukket seg tilbake til Matrand for å pleie de sårede. 4. august oppgis Fredrikstad festning, men 5. august skal det stå slag ved Matrand, 9. august ved Langnes hvor nordmennene seirer og hvor svenskene mister mange mann - 14. august skal det siste slaget stå ved Kjølberg bro. 

Bernadotte, oppkomlingen fra Frankrike som har blitt kronprins Karl Johan av Sverige, har sluttet seg til troppene, unge prins Oscar har tumlet av hesten, til og med kong Karl 13. Gustav, som har hatt slag og er senil eller i hvert fall svært søvnig, har deltatt, fraktet ombord på flaggskipet Gustav den store, lykkelig som en unge. Og i parentes: Han er redusert kongen, skal ha sittet med regjeringspapirer på kontoret men sovnet og glidd av stolen og ned under bordet hvor han ble oppdaget av vakthavende offiser som skal ha utbrutt: "Å, Herre Gud, ligger Deres Majestet der og regjerer?" Parentes slutt.

Christian Frederik - senere skjørtekongen kalt - bedre i ballsaler, salonger og boudoirer enn i felten - har også kommet til fronten, syk ved synet av blod - skjelver han måske ikke en smule i buksene? Det forhandles daglig, det forsøkes med overtalelser, trusler og bestikkelser.

Og imens dør soldatene.

Datum	Plats	Svenska förluster	Norska förluster	Resultat
29 juli 1814	Invasionen av Hvaleröarna	3 döda	inga	Sverige ockuperar Hvaleröarna
1-4 augusti 1814	Erövringen av Fredrikstad	?	?	Svensk seger. Fredrikstad erövras, och garnisonen på Fredrikstads fästning kapitulerar.
2 augusti 1814	Slaget vid Lier (1814)	31 döda, 70 skadade	3 döda, 30 skadade	Norsk seger. Svenskarna retirerar till Matrand.
5 augusti 1814	Slaget vid Matrand	70 döda, 270 tillfångatagna	50 dödade, 70 skadade och 15 tillfångatagna	Norsk seger. Svenskarna retirerar till Sverige
9 augusti 1814	Slaget vid Langnes skans	100 döda och skadade	6 döda och 10 skadade	Norsk seger.
14 augusti 1814	Slaget vid Kjölbergs bro	3 döda, 15 skadade	Omkring 30 tillfångatagna	Svensk seger. Vapenvila beordrades. Historiska sista striden mellanSverige och Norge.

Det var stor forskjell på de svenske og norske styrkene. Svenskene var 45 000 mann, 1326 offiserer og 1490 underoffiserer mot nordmennenes 30 000 mann, 685 offiserer og 1611 underoffiserer. Svenskene hadde 56 infanteribataljoner og 13 jegerbataljoner mot nordmennenes 23 og 8. Svenskene hadde  for eksempel 3 ingeniørkompanier, 8 12-punds kanoner og 4 8-punds kanoner, nordmennene ingen. Den norske hæren var dårlig rustet, den svenske godt organisert, rustet, trent og ikke minst hadde de mye mere mat. Mange av svenskene var yrkesmilitære med mye kamperfaring, mens mange av de norske var unge husmannsgutter som aldri hadde vært i kamp - men som hadde lite å tape og mye å slåss for. Døde og sårede var omtrent like store på begge sider.

Her er mer om slagene, ved Lier og ved Matrand og Skotterud, video om slaget på Langnes, og om Fredriksten festning i Halden som fortsatt holder stand. På wikipedia står det mer. Oversikten over er fra Fälttåget mot Norge, svensk wikipedia. Og på NRK Østfold kan du følge krigen dag for dag.

Det er vanskelig å forestille seg hvordan det var - hvor de var, hvordan de var utrustet, hvordan de kjempet, hvordan de sultet. Hva de opplevde, tenkte, følte. Bedre å slippe til noen som var der. Her er Minner fra krigen i Østfold. Og her står det om soldatens utstyr og om offiserenes utstyr.  Det er fint å klikke seg inn på linkene under og lese alt - ikke bare utdragene som står her!

Først om Torjus Abrahamsen Ugland:
Han var en av Landets vetteraner fra 1813-14 og deltok i slaget ved Kjølberg. Han hadde en god ihukommelse og ofte talte han om den tid da han var utkommandert som soldat no. 16 ved Mandals Kompani og blant annet fortalte han da de kåm i slag med svensken. Der ble uttatt en del soldater som ikke var gift til en fortropp som ble lagt et lagnt støke fra Frædrikstad oppe i en fjor i nærheden av en elv som var grensesjelet med svensken. Og på den anden side av elven lå svensken med en stor arme og svensken raabte om dagen: kåm over til os så skal dere få mat nok. Vi vet dere ligger og sulter. Men der var ikke en eneste som ble savnet. Men under tiden kom det en og annen fra svensken de tog til fange...

Og her fra Trenkusk T. Olsens brev fra Lier datert 4. august. Kjære Fader! begynner det:
Nu skal han faae see nogenledes hvordan her er gaaet til, I gaar aften kl 5 ½ slet andkom fienden til Lier Skans og der blev andgreb strax han var meget haard han maasserede 3 gaange In under baateriet saa at dem ikke var i stand til at gjøre ham noget med kaanonerne før en dem fik vænde ham med haangeeverrerne men vaare Retterete ikke et skret til bage og heller ikke kom dem til at aavansere noget før en dem havde holt paa om trent i 3 timer men saa maatte han til at Retterere og vore Jagede ham ½ mil nemlig til Aarbogen. men saa belv det for mørt saa vænte vore tilbage igjend til Lier, og nu liger fienden paa Malmer 3 fiærdig udfor Lier, af vort folk skal det være 7 Døde og 7 blesert. Men af vor division er ikke en mand skaad ... 

Her er en smakebit fra Oberstlieuntenant Jens Christian Schrøders og hans Erindringer fra 1814 - om de sårede:
Men vil man fornemme Krigens hele Rædsel og Jammer, bør man søge Ambulancen. I Finstads store Stue blev samlet de Blesserede, og jeg red efter Affairen derhen. Tourvis bleve enten Kugler udrukne eller udskaarne med Jammer og Skrig. Uvilkaarlig maatte jeg ttænke: imorgen er kanskje Raden til Dig. Per Sørby havde allerede med megen Rolighed beredet sig til Døden, udbetalt, hva han skyldte Kammerader, og bestemt forud sagt, at han maatte dø. Han laa rolig og allerede i Dødsdvalen; han døde om natten under Transporten til Moss Lazareth. Min Artillerist fandt jeg krybende af Smerte i Sengehalmen, men var uden egentlig Bevisthed. Jeg stak nogle Penge til ham. Han kom ikke til Bevisthed førend henad Moss med de heftigste Smerter af Bondekjærrens Rysten; han fik Drengen til at skaffe en Træskonings Slede. Morten Rævdal havde været vor Oppasser om Sommeren; ham traf jeg først bag Husene ved Sannerpladsen. Han var skudt over venstre Øie, Hovedet ophovnet og sort af størknet Blod og ukjendelig. Paa Finstad fantaserede han, var fremdeles i Striden og kom før sin Død aldrig til Bevisthed. Indtrykket blev: hvor snart kan Du ogsaa staa for Din Dommer. Captain Jebes Halvmaaneblæser fik Kuglen lige ved Hjertet og gjorde kun nogle Strækninger med Foden. De Døde hvile nu forglemte paa Raade og Moss kirkegaarde ...

Her er Generalmajor Sejersteds Bulletin, fra Matrand 5. august:
Vaabenbrødre! Medens Fiendernes Overmagt i denne Deel af Riget nødte os til at drage os tilbage, og for at Øieblik berøvede Eders Anstrængelser der fortjente og sædvanlige Held, have vore Brødres Tapperhed ved Vinger havt en glimrende Fremgang; den har forjaget Fienden over Fædrelandets Grændse. - Jeg iler at meddele Eder de nærmere Omstendigheder.
For om muligt at afskjære de Svenske i deres Stilling ved Matrandbro lod Oberstlieuntenant Krebs dem omgaae ved Skotterud. Den 5te August om Morgenen Kl. 4 angreb Oberstlieuntenanten Fienden ved Matrandbro, og drev dem efter en yderst haardnakket Fægtning tilbage over Grændsen. Fiendens Tab af Døde og Blesserede ved denne Leilighed er meget anseeligt. Vi have desuden frataget ham hans Bagage, og indtil dette Øieblik ere indbragte som Fanger: 1 Major, 3 Capitainer, 4 Lieutenanter, 1 Regimentsqvarteermester, 1 Auditør, 1 Præst, 1 Constitueret Officier, 2 Bataillons-Feltskjærer, 2 Regiments-Kommisairer, 1 Feltrevisor, 1 Lensmand, 5 Sergeanter, 1 Konstabel, 18 Korporaler og 212 Mand. Landshøvdingen Eichstedt er ihjelskudt. Vort Tab af Døde og Saarede kunde ved Rapportens afgang endnu ikke bestemt opgives; nærmere Efterretning derom forventes.
Hovedqvarteret Spydeberg den 7de August 1814.
J. Sejersted, Generalmajor og tjenetegjørende Generaladjutant.

Her er fra bonde i Sudndalen Halvor Vebjørnson Halvorgards årbok for 1814:
Den 3. mai begynte vi å pløye. Den 16. sådde jeg kålrabifrø i benken. Den 18. mai var alt her avpløyd, den 31. juli begynte vi å slå i fjellet, og da var åkeren avskåret over alt, er var mye gress i marken. Den 4. august kom ordre om at bønder og alt mannskap måtte holde seg marsjklare om det skulle gjelde i en hast.
Den 10. august kom snø i skaret og det hadde vært regn i lang tid, og da var det avslått i fjellet men høyet lå ute, og [det] ble dårlig høytørk. Her ble temmelig stor lo5 men magert korn. Sist i november kom soldatene hjem og da var det gjort fred med den svenske kongen som da hadde vunnet Norge, men med forræderi. Etter mange store feltslag lot de høyeste generalene seg avsone6 og tok stikkpenger7 av svensken. Det var blant andre Haxdaus og Stafelt.

Og dette forteller Ragnar Holtvedt i Historier fra Krokskauen:
Engong hadde svensken kømmen akkerat da dom hadde fått over gryta - det hadde nå visst bare vøri hestehavern i'a, da au. Nå, dom fekk da jaga'n, måtru, og en ta svenska hadde løggi på kne og bedt om nåde. Men dom hadde vøri så ærje at dom hadde tredd bajonetten i'n likevæl, for under denna bataljon hadde gryta velta for dom så maten hadde vørti reint spolert. Og mere hadde dom itte. Og så var dom så fillete at den ene filla slog den andre i svime. 

Bilder: Lier skanse ved Kongsvinger 1808, Norske styrker slår svenskene tilbake,  av Andreas Bloch, illustrasjon til H. Angell: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, Kristiania: Aschehoug, 1914.