Våpenhvile, Moss 14.august!

Christian Frederik - valgt på Eidsvoll i mai 1814 til Norges konge - var fremdeles konge i Norge: På tross av at han var dansk, på tross av en blodig krig, på tross av stormaktenes soleklare mening, på tross av den svenske hærens overlegenhet, på tross av mange sinte generaler, på tross av Carl Johans suverene rett til tronen - etter at den gamle kong Carl 13. var død. Den utslitte danske, norske kongen holdt nå til på Moss Jernverk.

Men forhandlingene mellom nordmenn og svensker var i ferd med å lykkes. På tross av raseriet hos mange over at man ikke heller kjempet videre med våpen i hånd.
En norsk historiker som heter Halvdan Koht har uttalt: "Intet i hele 1814´s historie kommer saa forbløffende som dette tilbud." (Koht i Alnæs: s 397). Hvilket tilbud er det han sikter til? Jo! Et tilbud fra Carl Johan om å godta den norske Grunnloven - bare med noen få endringer for å tilpasse den til unionen med Sverige.

Så sent som den 10. juli 1814 hadde den svenske regjeringen erklært Riksforsamlingen på Eidsvoll for lovstridig og Grunnloven ugyldig. På under en måned hadde Carl Johan skiftet mening og var villig til å godta Grunnloven! Hvordan hadde det gått mellom Norge og Sverige dersom Carl Johan ikke hadde gjort det? Christian Frederik ble etterhvert også villig til å gi fra seg den norske tronen - men ikke før det første norske Storting hadde løst ham fra oppgaven. Derfor ville han ikke reise fra landet med en gang slik svenskene først krevde.


Uansett. Våpenhvileavtalen ble underskrevet på Moss Jernverk 14. august 1814. Den slo fast våpenhvile, innkalling av et ekstraordinært Storting og at kongen av Sverige godtok den norske Grunnloven - med nødvendige modifikasjoner. Det ble også bestemt at ingen skulle bli forfulgt om de uttalte seg kritisk til unionen.

Så - fra å være sammen med Danmark i begynnelsen av 1814, via selvstendighetsopprøret i mai gikk veien inn i en ny union med Sverige. Sinnene kokte og meningene ynglet. Og hvordan skulle unionen med Sverige bli? Omtrent slik som Norge hadde hatt det med Danmark? Norge hadde fått mange svar, men like mange nye spørsmål stod nå for døren.

Bilder: Fra John William Edy's reise i Norge i 1810: "Honourable B. Anker's House at Mos" - "Höyvelbårne B. Anker Hüüs paa Moss". Mossekonvensjonen herfra. 

Fare, fare krigsmann

Huskser du Bro bro brille? Gå under armene på to som holdt hverandre i hendene over hodet på oss, i en lang rad til en blir fanget i den sorte gryte, og så må du velge, appelsin eller banan, og så kom du til den ene eller den andre siden og når alle i rekka var tatt til fange og hadde valgt side, så var det drakamp, kanskje om en stokk, og skrik og skrål og hurlumhei helt til den ene rekka mister taket og faller overende og de andre har vunnet.

Bro, bro brille.
Klokka ringer ell've.
Keiseren står på sitt høyeste slott,
så hvit som en mann,
så sort som en brann.
Fare, fare krigsmann.
Døden skal du lide.
Den som kommer aller sist
skal i den sorte gryte.

Helt siden middelalderen har folk lekt bro-leken, og ikke bare barn. Noen mener leken er helt fra 1014, da Olav Digre som enda ikke hadde blitt hellig, enda rev London Bridge, eller kanskje fra da den visstnok ble brent av Olav Tryggvason i 980-årene, eller ødelagt av en tornado i 1091, eller brent i 1136. Ihvertfall ligner leken temmelig mye på London Bridge Is Falling Down. 
Noen mener at det heller  må være den broa som skiller de levende og de døde, Gjallarbrui i norrøn mytologi. Noen mener leken har røtter som går 2000 år tilbake, til eldgamle riter og dansk bronsealder: For å få alle krigere til å møte raskt til kamp ble den som kom sist som kom ofret til guderne - i Danmarks bronsealder var det til Sol og Måne - Ring og Manno - samme skikk som Gallerne også hadde.


Bro-leken fins over hele Europa i mange varianter, den danske presten og folkloristen H. F . Feilberg samlet over 50 ulike nordiske. I Norge sang folk Bru bru breie og i Valdres het leken Mann i grytun. Melodien ligner på en italiensk dansemelodi fra 1400-tallet som heter Bergamasca, og en ringdans fra Tyskland fra tidlig 1700-tall.

Før sto ikke kampen mellom appelsiner og bananer - det forresten minner om sangleken Oranges and lemons, Say the bells of St. Clement's - og hva kirkeklokkene i England sier. På slutten er det sånn:

Here comes a candle to light you to bed, 
Here comes a chopper to chop off your head.
Chop chop chop chop, 
The last man's dead! 

I Hedmark, Telemark, Rogaland og Oppland valgte du stolpa og nagla. I Danmark og Sverige valgte du gjerne gull eller sølv. Men fra gammelt av sto det mellom sol og måne - den evige kampen mellom lys og mørke, dag og natt, det ond og det gode, liv og død. Noen ganger og noen steder var er det samtale mellom fangen og brokterne. I Valdres: "Kostan mann æ du?" - "E e kongens Fiskemann." I Tyskland: "Was wollet ihr?" - "Über die goldene Brücke fahren."  I Sverige: "Vil du til Gu’far eller til Fan?” Klokka ringer elleve. I den tolvte timen, før klokken er slagen og du skal dø.

Og i juli 1814, hva synger folk da? Med Napoleon vel forvart på Elba synger danskene kanskje sånn: "Brow brow brölle, klokken den er ölle, kejserens datter, den långbjænned mær og ære være krigsmand, døden skal du lide ..." mens de slikker sine sår etter krigen og tapet av Norge. Eller sånn: 

Sol og måne går verden omkring.
kejserens datter, den lange kvind,
går på gaden og svanser. 
Bro, bro, brille!

Klokken ringer el've,

kejseren står på sit høje hvide slot,

så hvidt som et kridt,

så sort som et kul.

Fare, fare, krigsmand,

døden skal du lide,

den, som kommer allersidst,

skal i den sorte gryde.

Første gang så la'r vi ham gå,

anden gang så lige så,

tredie gang så ta'r vi ham
og putter ham i gryden!

I Sverige synger kanskje noen "Bor bro brea ... frid vill jag hålla, frid vill jag tigga ... ikke släpper jag dig fram, förn du säger din kjärastes namn." Hva velger du, Gu'fader eller Fan? Eller sånn: 

Bro bro bränna

klockan ringer elva
kejsaren står i sitt höga majestät
så vit som snö
så svart som sot
Faller faller krigsman
vem ska döden vinna?
det skall han som faller i den stora svarta grytan!

Har du tagit prästens sko
prästens sko, prästens sko
har du tagit prästens sko
guld eller silver?

På grensen mellom Norge og Sverige synger de nok ikke. Der er det soldater, stadig flere som samles i kaserner, leirer og forlegninger, ved skanser, fort og festninger. Soldatene leker ikke, de synger ikke og danser. Soldatene sliper bajonetter og sabler, de pusser kanonene, geværene, riflene, muskettene, støvlene og de blanke knappene på uniformen, mens de tenker på krigen, på kongen, på dem hjemme. Sinte. Redde. Venter. Klokken slagen. Fare fare krigsmand, Døden skal du lide. Den, der kommer aller sidst, skal i den sorte Gryde! 

Og Bernadotte, hva synger han, tro? En farandole kanskje - en gammel fransk dansemelodi som lekes på samme måte som Bro bro brille og London Bridge - om en liten svale som har stjålet tre byggkorn og skal straffes korn og får tre stokkeslag som straff, små slag riktignok, men likevel! 

Passe, passe, passera

La dernière, la dernière

Passe, passe, passera,

La dernière restera.

Qu'est-ce qu'elle a donc fait

La petite hirondelle ?

Elle nous a volé

Trois petits grains de blé.

Nous la rattraperons

La petite hirondelle,

Et nous lui donnerons

Trois petits coups de bâton.

Forresten - han synger og danser nok ikke, den langbente franskfyrrige snyggingen. Siden han kom tilbake til Sverige har han han grublet og gremmet seg og forbannet "le diable prince danois" - den pokkers danskeprinsen som på skammeligste vis har tilranet seg Norge - og han har planleagt krig. Kanskje han plystrer litt - Passe, passe, passera? For nå er han klar. Den drakampen, tenker han kanskje, den skal vi vinne, vi velger kniver og de kan ta gafler, vi er mange flere, 45 000 godt trente soldater med massevis av kamptrening og med mye bedre utrustning. Skip har vi, og kanoner også. 

Og de, tenker han, hvor mange er de? 25 000? For det meste bondetamper, unggutter som ikke har vært i krigen før, med dårlige skytevåpen og lite krutt, få kanoner og enda færre skip, og nesten uten mat. Ha, tenker han sikkert. Nous les rattrapperons!  

Bilder og sånt: Detalj fra Phillippe Pigouchet's Heures a lusaige de Paris, 1497 hvor folk leker brolek. London Bridge - fra from an 1815 edition of Tommy Thumb's Pretty Song Book 1815, wikipedia. Oranges and Lemons-tegningen er Walter Cranes, lånt herfra hvor det står mer om leken i England. Bro bro brille-noten er herfra hvor det også står interessante ting om Bro bro brilleleken i Danmark. Tegningen nederst er herfra fra Storkebogen, Børnenes Musik. Sange, Lege og Dandse for en Børnekreds, samlede af en Moder, utgitt i 1889. Her er Fejlbergs forord. Og Valdresversjonen og andre norske kommer hvis de dukker opp. 

Om baggar, blomster og botanisering

Juli 1814 - da var nok Karl Johan opptatt med å planlegge hvordan han skulle tvinge sine nyervervede landsmenn nordmennene til å etterkomme Kieltraktaten. Skal tro hva han kalte oss? Det var nok noe fransk, Les Norvegiéns kanskje, for Karl Johan, eller Jean Baptiste Bernadotte som han egentlig het, kunne ikke mye svensk, og ikke et kløyva ord norsk. 

Svenskene ellers kalte oss nok for norrbaggar. Det hadde de kalt oss i mange hundre år, ihvertfall siden den påsken i 1257, da Birger Jarl - under Håkon Håkonsson Unges besøk - påla sine menn å ikke kalle de norske gjestene for baggar. Noen mener bagge kan komme fra det latinske ordet for nordmann, Norvagus, som noen ganger ble skrevet Norbagus. Noen mener det kan være en humoristisk forsvenskning av bagler, fra norrønt bagall - bispestav - som var navnet på de som lå i strid med kong Sverre og birkebeinerne  på 1200-tallet. 

Noen mener det kommer fra norrønt bágr, som betyr vanskelig, som byr på hindringer, og bágr, substantivet hindring, om det vanskelige farvannet rundt Bágaholmr festning på Bagarholmen i Nordre älv i Göta-älven -Bohus festning - Danmark-Norges sterkeste festning på 1400-tallet. Her var grensen mellom Norge og Sverige helt til 1658, og de som bodde på nordre bredd var altså norrbaggar. Siste gang festningen ble beleiret av dansker og norrbaggar var i 1678.  Bagge kan visst også bety gosse, yngling og nogot tjockt eller klumpigt, som kloss ock knöl. Bagge er visst ihvertfall helt sikkert fåretestikkel - det styggeste man kunne kalle en nordmann i middelalderen. 

Det fins en blomst som svenskene kaller baggsöta - det er den som vi norrbaggar kaller søterot og som på latin heter gentiana purpurea. Helt fra middelalderen har søterot, sammen med kvann, vært eksportert i store mengder til både Danmark og Sverige hvor den ikke vokser. Den fikk visst navnet baggsøte i Sverige fordi den kom fra norrbagge-land. Men ligner ikke blomsten kanskje bitte litt på fåretestikler?

Søterot var en viktig medisinplante til langt utpå 1800-tallet, særlig god mot alle slags mageplager, mot fordøyelsesbesvær, løs mage, brekninger, dårlig matlyst og innvollsorm. Den ble også anbefalt mot sykdommer i lever, milt og hjerte, hoste og halsesyke, brystverk og vatersott, tuberkulose og til og med mot pest!

Søtrot smaker fryktelig bittert og beskt, men kalte du den beskrot - eller bitterrod som den kalles i Danmark - så ville den hjelpe dårligere mot sykdomsvetter og styggedom: "Vil du kalle meg søte, skal eg skaden bøte; men vil du kalle meg beiskrot, so gjer eg inga bot”. Karl Johan kalte den nok gentiane pourprée og inntok den i form av urtelikør, eau-de-vie de gentiane. 

Skal tro hvem som registrerte og tegnet den vakre søteroten fra Flora Danica, utgitt mellom 1761 og 1883 i sann folkeopplysningsånd. Det var kanskje på en av Jens Wilken Hornemanns botaniseringsreiser, for eksempel reisen i Norge i 1807, eller kanskje på den dansk-norske ekspedisjon i Telemarksfjellene i 1812. Noe av hensikten med botaniseringsreisene var å kartlegge floraen i det store danske riket, samt å undersøke om bøndene kunne sanke medisinplanter som flekkmarihånd, søterot og kvann, siden medisinplanter var mangelvare på grunn av krigen og handelsblokaden.

Veldig morsom og interessant lesning - både Hornemanns Fragmentariske Bemærkninger paa en Reise i Norge i Sommeren 1807, især med Hensyn til Planternes Geographie og fra reisen i 1812 - En fjeldtour ... med mange vanskeligheder - på side 17. Der var blant annet overlærer Martin Richard Flor med. Flor fikk tilnavnet Mosepresten da han i 1808 reiste rundt sammen med kappellan Mathias Wendelboe Münster fra Drøbak og lærte folk å spise brødmose - islandslav - i tillegg til barkebrødet.

Bilder: Svenske soldater - Ljunggren, C. J. (1855). Minnes-anteckningar unde 1813 ogc 1814 årens kampagner uti Tyskland och Norge, herfra. Den norske beleiringen av Bohus festning 1678, tegnet av Erik Dahlberg/wikipedia. Søtrot fra Flora Danica, herfra. Islandslav fra Flora Danica/wikipedia. 

Om prinsebarn og prinsemødre

Fra Mari Atlanta har vi fått hyggelig hilsen og interessante opplysninger:

"Jeg var så  heldig at jeg fikk delta på Søstrenes åpningsforestilling om 1814 hvor vi møtte 1 konge, 1 konge til som ble kronprins og 1 kronprins som som ble konge. Det er rart å tenke på at disse kongene og prinsene også hadde vært barn og hadde egne barn.

Kong Frederik 6. av Danmark-Norge mistet sin mor da han var bare 4 år. Moren Caroline Mathilde ble sendt ut av landet fordi hun var kjæreste med Johann Friedrich Struensee, doktoren til lille Frederiks far. Frederik vokste opp hos faren sin, den strenge og gale kong Christian 7.

Da Frederik var 16 år overmannet han faren i en slosskamp og overtok makten i Danmark-Norge. Frederik 6. fikk bare døtre som ikke kunne arve tronen den gangen. Det syntes han nok var leit.

Kronprins Christian Frederik av Danmark-Norge mistet moren sin da han var 8 gammel. Moren het Charlotte Frederikke og døde av tuberkulose. Da Frederik ble konge i Norge i 1814 og senere sloss mot svenskene om sommeren samme år måtte sønnen hans Fritz være igjen i København og bli passet av tanter.

Fritz var bare 6 år i 1814. Han mistet moren sin da han var bare 2 år gammel. Moren til Fritz ble tvunget til å reise fra hoffet i København fordi hun hadde flørtet med en sanglærer.

Kronprins Karl Johan hadde en 15 år gammel sønn i Stockholm som het Oscar. Også Oscar ble forlatt av sin mor, Desiree, da han var 9 år og hadde mettopp flyttet fra Frankrike til Stockholm sammen med foreldrene sine, fordi faren skulle bli kronprins. Men moren reiste tilbake til Paris hvor hun kom fra fordi hun syntes det var for altfor kaldt i Stockholm.

Senere ble lille Oscar kong Oscar 1. av Sverige og Norge. Lille Frits ble kong Frederik 7. av Danmark. Barn med tøffe erfaringer kan også bli flinke konger og kronprinser."




Bilder: Øverst Frederiks fødsel. I midten Fritz malt av Jacob Munch rundt 1814, herfra. Nederst Oscar malt av Jean-Baptiste Isabey i 1806.