Hilsen fra lærer med salmebok

Fra lærer Ingunn på Blommenholm har vi fått dette om om hvilke salmer barn kan ha sunget i 1814:
Den store salmesangen i lutherske kirker kom med Martin Luther. Norge var før 1814 under Danmark, og salmesangen i norske kirker var under stor innflytelse fra  Danmarks kjente salmediktere: Brorson, Kingo, Gerhardt m fl.

Dessuten hadde Norge sin egen STORE dikter: Petter Dass, som skrev slikt som folk kjente seg igjen i og ble veldig populær, særlig når Norge skulle lete etter egne bidragsytere i selvstendigets-kampen. Mye av det som Petter Dass skrev ble sunget på kjente folketoner, derfor kan vi regne med at det var i bruk i 1814. 

Det er ikke sikkert at alt var autorisert til kirkebruk, men folk sang jo utenfor kirkene også – i skolen og hjemme. En enkel måte å finne gamle salmer på er å bla i Norsk Salmebok (både fra 1984 og 2013). Der er hvert underkapittel organisert slik at de eldste salmene står først (genialt!).

Jeg har bladd og funnet ganske mye som var i bruk før 1814, men i listen nedenfor har jeg nevnt det som jeg antar barn kan ha kjent til – av ulike grunner. Det var lite typiske ”barnesalmer” i den tiden, men det ble sunget mye hjemme, i skolens kristendomsundervisning og pugging av salmevers var en måte å få del i kirkens lære i konfirmasjonstiden. Salmeboka var viktig og i hyppig bruk hjemme.

Alle salmene nedenfor er stadig i bruk i Norge – og har fått plass i ny norsk salmebok. Det er morsomt at vi fremdeles synger noe av det samme som var kjent i 1814! (Numrene nedenfor refererer til ny Norsk salmebok 2013).

NR	TITTEL	Forfatter	Melodi	Kommentar
1	Herre Gud ditt dyre navn	Petter Dass	Ble sunget på mange ulike folketoner, stor spredning i landet
89	Hør nå godt nytt	Petter Dass 1698		Julesang fra Petter Dass. Denne har blitt hentet fram i nyere tid og fått ny melodi, men har antakelig blitt sunget på andre melodier i 1814
90	Deilig er den himmel blå	Grundtvig 1810	(nåværende melodi er fra 1840)	Var ny i 1814, vanskelig å vite om den var kjent, men teksten er barnevennlig! Ble en kjent julesang etter hvert og synges nå av alle skolebarn i Norge.
267	Den store hvite flokk	Brorson før 1764	Folketone fra Heddal	Allehelgensdag Ikke spesielt for barn, men sikkert kjær blant voksne ettersom de bruker norsk folketone til den danske opprinnelige teksten
291	Opp alle ting som Gud har gjort	Brorson 1734	Tysk folkevise	Er ment og oppfattet som en barnesalme, om skaperverket. Dette var skolesalme på 1960-tallet i Østfold!
308	Nå la oss takke Gud	Rinchart 1630, til norsk v/Ægdius 1717	Crüger 1647	Kjent salme blant voksne, sannsynlig at barn også hørte og sang den. Fremdeles kjent og mye brukt i Norge
339	Skriv deg Jesus på mitt hjerte	Kingo 1689	Mel fra 1400-tallet	Bønnesalme, ett kort vers, også kjent på samisk, kjent og mye brukt helt opp til vår tid
411	Jesus, styr du mine tanker	Elen Opdal Bernhoft ca 1700	Fra 1700-tallet	Kvinnelig dikter! Kort bønnevers, absolutt til å forstå for barn, lett å lære, mye brukt helt opp til vår tid
548	Jesus, Frelser, vi er her	Clausnitzer 1663, til dansk 1740	Ahle 1664/Briegel 1887	Åpningssalme i gudstjenesten, jfr klokkerbønnen. Mye sunget i kirkene også i vår tid. Barn har sikkert hørt voksne synge den i 1814.
568	Gud, la oss i din kunnskap fremmes	Dansk katekismevers fra 1693	Norsk folketone	Katekismevers, ment for konfirmanter. I 1814 sikkert i bruk i Norge også, vi hadde jo danske prester!
641	La meg for alltid være	Selnecker 1572 (ny overs fra 1978, se kommentar)	Mel fra 1601	Da jeg gikk i barnemisjons-forening i Østfold på 1960-tallet var dette verset fast avslutning, med tekst: ”La meg nu din forblive, trofaste Herre Gud” Det må ha vært flere barn enn meg som lærte dette
642	Jeg er frelst og dyrekjøpt	Rambach 1734 Oversatt av Birgitte Boye 1778	Hassler 1601	Klassisk konfirmasjonssalme. Vær så god pugg!
665	Herre, jeg hjertelig ønsker å fremme din ære	Dansk 1740 = bokmål (Nynorsk 1917)	Sunget på norsk folketone	Kjent og kjær bønnesalme helt opp til vår tid. Barn i 1814 har sannsynligvis hørt den
760	I Jesu navn går vi til bords	Bredal 1568 1.v.	Mel fra Geneve 1551	Klassisk bordbønn Ble sikkert sunget i mange hjem i 1814, er fremdeles i bruk i hele Norge
790	Nå rinner solen opp	Kingo 1674	Zinck 1796	Morgensalme, Om natur og Guds nåde Vakker og fremdeles i bruk, barn i 1814 ble nok utsatt for den
813	Den ljuse dag	Petter Dass 1690	Norsk/dansk folketone	Kveldssalme fra Norges egen dikterprest. På 1800-tallet var det nok vanligere enn nå å avslutte dagen med en salme. Kanskje dette er aftenbønn for mange norske barn i 1814?

Bilder: Kvinne med salmebok, ukjent kunstner, digitalt.museum. Guldbergs salmebok fra 1783, fra wikimedia. 

Itte kråke, Karine - due!

Det var nok itte ei kråke han Gregor hadde på skuldra. Å nei, det var en due han hadde, denne musikk-glade paven. Han skreiv ned den enstemte sangen som kalles for gregoriansk. Han brukte itte noter slik vi har i dag, men noe som ligner på dem som heter neumer.
Klart det var en due som ga inspirasjon til detta og itte ei kråke! Ei kråke kan riktignok skrike kra-kra, men en due som kurrer er noe ganske annet! Dessuten så skal vel duen forestille Den hellige Ånd!

Men når det er sagt kan det bli spennende å se hva kråkene kommer fram til på Kråketinget sitt! Musikals sans eller ei - kråkene skal ha så god hukommelse de, og aldri glemme dersom noen har plaga dem! Så uansett får vi holde oss inne med både kråker og duer!

Bilder: Pave Gregorius I som dikterer gregoriansk kirkesang med en due på skulderen, ca år 1000 og en side fra en gregoriansk salmebok fra Åbo i Finland, 13-1400-tallet. Begge fra wikimedia commins.   

Gregormess 12. mars - kråkedagen

I dag er det kråke på primstaven. For på Gregormesse - eller Gregoius eller Gregusmess eller Greggamøss som folk sa før - da kommer alle kråkene fra kysten og fra Danmark og hvor de nå har vært, og flyr innover i landet for å holde kråketing, sånn som mennene på Eidsvoll i 1814.

Nå er natta og dagen like lange, så nå kan vi både stå opp og legge oss oppi Eineåsen uten å tenne tranlampa. "Gregori tid - natt og dag like  vid" - som en bruker si. Klart vær varsler godt år.

Det er et vers om kråka, så en skal huske på når hu kommer, og få ut sopelimen. Verset blei skrivi ned i presten Wille sin "Beskrivelse over Sillejord Præstegjæld i Øvre Tellemarken i Norge tilegnet Hans Kongelige Høyhet Kronprins Friderich" i 1786:

"Gregors Mes maae de vente mig,

Maremes kommer jeg vist,

kommer jeg ikke førend Saamaarsdag,

da skal jeg komme om det var på en stav."

Hanna og je har hivd sopelimen uttafor døra. Det holder lus og lopper unna til sommer'n. Så slepper du den plagen. Lusa, den er itte godt for noe. Je trur itte det er sant, sånn som de sa på Hedemarken - at det er godt at onga får lus, for det viser at de er friske. Forresten, nå kom je på ei regle om kråka:

"Kråka satt på gardstaur,

skreik etter bryne.

Hva skal du med bryne?

Slå gras.

Hva skal du med gras?

Gi ku.

Hva skal du med ku?

Mjølke mjølk.

Hva skal du med mjølk?

Yste ost.

Hva skal du med osten?

Gi prosten, for han synger så vakkert uti kjærka."

9. mars og 40 riddere på primstaven

Slik været blir i dag skal det bli i 40 dager, sa folk før. Her i Bærom har vi brukt å si det sånn: "Fryser det natt til de 40 riddere, skal det fryse 40 netter fremover." I Danmark sa folk sånn: "Hvis solen denne dag blot vil skinne så længe, som en fummelfingret kælling er om at sadle en hest, vil alt gå godt”.
Oppi Eineåsen var det frostfritt i natt og i dag har sola skint i mange timer. Så hvis danske kjerringer ikke er enda mer fomlete med hest enn Hanna og meg, da lover det usedvanlig godt for våren og året.

Merket på primstaven er en halv sol. Dagen er til minne om De 40 ridderne - romerske hestesoldater - i byen Sebaste i Armenia i året 320. På den tida var det flere keisere i det store Romerriket og mye krangling og slossing og uenighet. Den kristne keiseren Konstantin den store hadde innført religionsfrihet samtidig som keiser Lucinius bestemte at folk skulle ofre til de gamle gudene.

Hele 12. legionen på mellom 4500 og 6000 mann hadde fått ordre om å ofre til gudene. Det var vel helst til krigsguden Mars, tenker jeg, han som mars måned har fått navn etter, og kanskje litt til keiser Lucinius også. De 40 ridderne nektet fordi de var kristne. Det var ikke lurt, for Lucinius hadde bestemt at de som ikke ville ofre, skulle straffes med døden. Så måtte De 40 ridderne ligge nakne på isen på en frossen innsjø en lang og iskald natt. Noen sier at de frøs ihjel. Noen sier at de overlevde, men ble brent på bål like etterpå. Minnedag fikk de uansett. Her kan du lese hele historien.

Bilde: De førti martyrene fra Sebaste, wikipedia. Primstavmerket har jeg lagd.

Mer om å lese: M sier M...

Vi har fått kommentar! Det var hyggelig! Vår venn Arne skriver: " Å lære seg å lese var hardt arbeid, for en skulle gå skrittvis fram. Tenk å stave Mesopotamia 

M sier M - e sier e, sier Me - s sier s, sier Mes... Kan du fortsette?"

Det tar sin tid, ja. Og bibelhistorien og katekismen var full av lange og vanskelige navn - Nebukanesar, Babylon, Hammurabi, Belsasar, Methusalem... Ugreit språk også, som i ABCen under: "For Jesum hav nu Lampen tændt, Med Jomfrue-Skaren hannem vent." Likevel var nordmenn rundt 1814 mer opplyst og bedre til å lese enn bønder ellers i Europa. Takket være almueskolen! 

Bildet er fra en dansk ABC fra 1748, fra boken Dansk skolehistorie I, lånt fra folkeskolen.dk, fagblad for undervisere, herfra.  

På skolen i Bærum i 1814 - del 3

Fra du var 10 til du var 14 år gikk du i tredje klasse. På skoleplanen i Bærum står det at da skulle du lære "læsning, skrivning, regning, særlig hoderegning, bibelsk historie og katekismus". Fra du var 12 ble det ekstra mye bibelhistorie, katekismus og salmesang, for da nærmet det seg konfirmasjon.

Til konfirmasjonen måtte du kunne Luthers lille katekismus.
Du måtte også kunne de 759 spørsmålene og svarene i Pontoppidans forklaring til katekismen - Sandhed til Gudfrygtighed. Og du måtte kunne synge mange salmetoner og kunne mange salmer med mange vers. Alt helst utenat og på dansk.

I 1814 sang ungene på skolen i Bærum kanskje salmen "Dagen viker og går bort" av salmedikteren Dorote Englebretsdatter fra 1678 - ja, endelig en dame, det er ikke mange damer vi hører om i 1814! Salmen hadde 20 vers. Her kan du lese dem. Nå står det 11 vers i salmeboken. Første vers var sånn:

"Dagen viker og går bort, 

luften bliver tykk og sort, 

solen alt har dalet platt, 

det går ad den mørke natt."

I 1736 hadde nemlig kongen bestemte at alle måtte konfirmeres. Etter konfirmasjonen var du voksen og kunne få deg arbeid, bli soldat og gifte deg. For at alle skulle lære å lese bibel, katekisme og salmebok, måtte det lages skoler. I 1739 fikk vi almueskolen for almuen - "Småfolk, især på landet - Bønder og meenig Almue, Huusmænd, Inderster" - altså også for fattigungene fra husmannsplassene i Bærum. 

Før var det bare sønner av bedrestilte eller sønner av kondisjonerte borgere fra Christiania som kunne ha huslærer eller gå på Latinskolen eller på internatskole hos Kristian Kølle som drev skole på Snarøen Hovedgård til 1803. Sogneprest Neumann hadde gått der. Og Eidsvollsmannen Hans Haslum hadde huslærer hjemme på Haslum gård da han var gutt.   

Barna på allmueskolen lærte ikke mye latin og gresk og tysk tysk og fransk, ikke historie, geografi og matematikk. Men de lærte å lese og skrive. I 1814 var mange av bøndene i Bærum lese- og skrivekyndige og eide flere bøker og skrifter enn Bibel og salmebok.

Ja, det var mange flere "småfolk" som kunne lese og skrive i Norge enn ellers i Europa, takket være konfirmasjonen og almueskolen!

Bilder: Forsiden på Pontoppidans forklaring til Luthers lille Kathekismus, fra Nasjonens hukommelse, herfra. Kingos salmebok er fra wikimedia.

Er du tullerusk Hanna - Sante Peter oppå Bæromsverket?

Nå tuller du fælt Hanna! Det er mye følk som har rekt forbi på Verket opp igjennom åra - leg og lærd og fut og fant, grever og baroner, kølharkere, oppgivere, kleinsmeder, hammersmeder, bildskjærere, oppsettere, hytteknekter, masovnsmestre, sogneprester, skoleholdere, vektere, værtshusholdere, fedrivere fra Valdres og Hallingdalen, tourister, kongelig, kølabrennere og Karl 12. soldater - men 'n Sante Peter med den digre nøkkel'n tel himmelens port - han har je aldri sett oppå Bæromsverket!

Bildet: St. Peter med nøkkelen, kalkmaleri fra 1562 i Auning kirke i Danmark.