Kirkevalget i Asker 25. februar 1814: Sorenskriver eller sogneprest?

Vi har undra oss mye over kirkevalget i Asker den 25. februar 1814 og de som blei valgt der. Det var jo sånn at sorenskriveren på Skriver-Stabæk, Paul Fredrik Michael Heltzen fikk 105 stemmer. Kristoffer Stovi fra Stovi-gården kom på andre plass med 68 stemmer.

Kristoffer Stovi er itte så vanskelig å skjønne. Stovigården er liksom midt imellom Asker og Bærom og og Kristoffer var en likandes og fornuftig person, så det var bare rett og riktig. Men hvorfor det var Heltzen som ble valgt, og itte sognepresten i Asker og Bæroms prestegjeld, Jacob Neumann, ja, det går over vår begripelse oppi Eineåsen. Ihvertfall Hanna sin begripelse.

Hanna ville jo helst hatt 'n Neumann, for hu likte han så godt. Og så var han jo god venn med både slottspresten Pavels på Akershus og kunne mer enn sitt Fadervår - flink som han var med både det gudelige og med mye annet, så som kopper og poteter og skolen.

Je holdt en knapp på sorenskriver'n. Han hadde liksom slik verdslig kløkt, og mer makt i det jordiske, så og si.

Sorenskriveren - den "ed-svorne skriveren" - det var han du gikk tel med ektepakter og overdragelser, han var notarius publicusen som skreiv ned avtaler så de blei godkjent, som hadde arrestanter i forhør og som hadde rede på alt om lov og rett.

Og så hadde han jo sånn fin rød uniform, sorenskriver Heltzen ifra Skriver-Stabær, itte helt ulik han karen med amtmannsuniform på bildet over. Mye finere enn den svarte prestekjolen tel Neumann. Og så var'n jo ifra Bærom!

Bilder: Amtmannsuniform fra 1801. Sogneprest Jacob Neumann, malt av Johan Gørbitz. Begge fra wikipedia.

Kirkevalget i Asker 25. februar 1814

De må ha handlet raskt etter Stormannsmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814. Prins Christian Fredrik hadde blitt overbevist om at den beste løsningen var å ha avstemning om hvem som skulle bli konge i Norge. Prinsen ønsket ikke lenger å utrope seg selv til konge, det ville vært gammeldags. Nå måtte det arrangeres valg!

Bare ni dager tok det før man skulle velge valgmenn i alle landets kirker. Men man skulle ikke velge hvem som skulle dra til Eidsvoll i kirkene denne dagen. Nei, man skulle i stedet velge hvem fra prestegjeldet som skulle velge ut de som skulle representere sitt amt. Amtet var omtrent det samme som fylke i dag.


Så hvor dro bæringene for å stemme på sine valgmenn? Jo, både bæringer og askerbøringer, altså de som bodde i Asker, møtte opp i Asker kirke denne dagen. Asker kirke ligger der så staselig den dag i dag rett ved den gamle Kongeveien som ligger mellom aske-aleen med de typiske askekekallene. Men i 1814 så Asker kirke annerledes ut enn den gjør i dag. Den gamle kirken brant i 1878. Den var hvitkalket og bygget på 1100-tallet og lignet nok på både Haslum og Tanum kirker som også er helt fra middelalderen.

Alle som hadde rett til å stemme måtte avlegge en ed i kirkene før de stemte. De lovet å "hævde Norges Sælvstendighed, og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreneland". Dette var et veldig alvorlig løfte. 

I Asker kirke denne dagen var det 270 menn som kunne stemme. Hvis vi regner at det var 3000 innbyggere i Bærum og halvparten så mange i Asker, kommer vi til en befolkning på 4500 mennesker. Det betyr at bare 6% av befolkningen fikk lov til å stemme! De som fikk stemme måtte være menn over 25 år, jordeiende bønder, embedsmenn eller såkalt kondisjonerte. Det skulle ennå gå nesten 100 år før kvinner fikk stemme. Arbeidere, fiskere, husmenn, strandsittere og vanlige håndverkere hadde ikke stemmerett.

Fra Bærum valgte man sorenskriver Paul Frederik Michael Heltzen fra Øvre Stabekk som heter Ringstabekk i dag og gårdbruker Kristoffer Stovi fra Stovi gård til å reise til valgforsamlingen for Akershus Amt.  Hvem som ble valgt herfra skal du få høre litt seinere. Ingen fra Bærum ble valgt til å komme med til Eidsvoll. Allikevel fikk vi med en reprsentant. Han skal du også snart få høre om.

Bilder: Askekall Tone Holte, Asker kirke fra AB-leksikon.